Vanligvis holdes dåpen i en hovedgudstjeneste, eller i en egen gudstjeneste. Før gudstjenesten begynner, så tar familie og venner av dåpsbarnet plass i kirken - bortsett fra den som skal bære barnet, og eventuelt en ledsager.
Dåpsfølget vil som regel være en del av inngangsprosesjonen. Dåpsfølget blir gjerne ledet av en korsbærer, her kan også dåpskannen bæres inn og settes ved døpefonten. Her tar følget plassen sin etter kirkens skikk, dette blir informert på dåpssamtalen.
Mange steder er det vanlig at faddere eller andre representanter for dåpsfølget deltar med skriftlesninger, takkebønnen for barnet og andre mindre liturgiske oppgaver. Har dåpsbarnet eldre søsken kan de mange steder også ha mindre oppgaver, som f.eks. å tørke av barnets hode. Det kan man avtale med presten i dåpssamtalen. Dåpsluen tas av før barnet bæres fram til døpefonten. Under dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navnet tas med i kunngjøringene i gudstjenesten.
Ved dåp av ungdommer og voksne, skjer det omtrent som beskrevet over, men dåpskandidaten vil da oftest gå inn i kirken uten ledsager. Ordningen blir ellers tilpasset lokal skikk og behov i det enkelte tilfelle.