TEKST: SOLVEIG SEINES
BILDER: RITA JAKOBSEN
Givær er et bitte lite øysamfunn utenfor Bodø – nesten halvveis til Værøy og Røst. Her bor det 19 personer. Høyeste punkt er ti – tolv meter over havet og der troner bedehuset. Bebyggelsen liksom favner deg og verner mot blåsten. Det tar en times tid utover fra byen med hurtiggående båt. I dag er det nesten flatt hav og været blir stadig bedre utover dagen. Det er ikke alltid slik!
Det har ikke vært gudstjeneste siden første pinsedag her ute. Det skulle ha vært både Alle Helgens dag og andre juledag men begge gangene måtte gudstjenesten avlyses på grunn av dårlig vær. I dag har vikarprest Øivind Esten Sæther nådd frem.
– Jeg kjente meg så velkommen som prest når jeg kom og kunne være med og gi dem det som de hadde savnet, og som de hadde gått glipp av fordi været hindret, sier han.
Hele øya i kirka
Mer en 40 mennesker er samlet til skjærtorsdags-gudstjeneste og nesten 20 av dem er barn. Og da var ennå ikke mannfolkene kommet hjem fra fisket i Lofoten. De skulle ikke komme før om kvelden.
– Jeg ble så overrasket over livligheten og hjerteligheten på dette lille stedet, og det tette dugnadsfellesskapet, forteller Sæther.
– Og så den lille jenta som overleverte tegning til meg etter nattverden. Hun kunne ikke vente til etter gudstjenesten slik som mor hadde sagt, smiler han.
Det store fellesskapet
Øivind Esten Sæther er egentlig pensjonist og bor i Fredrikstad, men vikarierer i Bodin menighet i fem uker og med seg til over påske har han sin fru, Torun Sørlie Sæther. Hun er ergoterapeut og ser absolutt at det er praktisk å ha kai i to etasjer.
Sæther taler om Jesus som innstiftet et måltid for å bli husket, ikke en høy statue. «Gjør dette til minne om meg! » Å minnes Jesus er å være en del av måltidet – det store fellesskapet hvor alle er invitert. Et måltid som fører til at vi blir satt i bevegelse samtidig som vi tilhører den store sammenhengen.
På Givær hører de i høy grad til i den store sammenhengen. Misjonen har sterke tradisjoner og neste arrangement på øya denne påsken er den tradisjonelle Kakedagen på lørdag. Da baker mange kaker og alle møtes til utlodning og kafé. Overskuddet går til Normisjon. Dagens kollekt gikk for øvrig ut i verden til Kirkens Nødhjelp
Samtidig følte vi gjester som ble med presten oss veldig godt mottatt i gudstjenestefellesskapet. Alle hilste og ønsket oss velkommen. Små og store deltok. Ingrid Skirbekk og Adine Sivertsen sang om korset som sto på Golgata, mens Eva Sivertsen kompet på gitar.
Kaffe, kaker og akrobatikk
Det var vakkert å hvile blikket på det duvende havet og den hvite Lofotveggen, mens kantor Berit Valberg spilte «Våren» som postludium - fire dager etter vårjevndøgn og med all den forventning som ligger i årstiden.
Etter gudstjenesten ble stolrekkene snudd. Vips var det duket for kirkekaffe med deilige kaker og hyggelig prat med både fastboende og påskegjester.
Mens Sigve turner i taket beveger vi oss på hjemvei ned til kaia og båten igjen. På veien pratet vi om at nå har vi sannelig fått bekreftet at på Givær er det flott å feire gudstjeneste, for her er oppslutningen mye mer enn 100 prosent og alle synger med.