Jeg nynner uerbødig for meg sjøl; Hurra, Hurrum, jeg er på vei – til deg …
Jeg har tatt på meg de varmeste skoa jeg har, for dette er en av de kaldeste vinterdagene i år og jeg mistenker at det ikke er 20 varmegrader inne i kirken.
Da jeg kommer fram til kirken er det som om den hadde blitt plassert på ei fin, hvit og fluffy dyne og det er nesten som den sover og vel inne i kirken registrerer jeg at mine fantasier om innetemperaturen er riktige.
Kirken er en steinkirke fra middelalderen og har vært herjet av brann blant annet på 1600-tallet. Interiøret er derfor fra etter den tid og fra litt ymse påfølgende epoker.
Vil du vite mer om kirken er det flere steder du kan finne det, blant annet her
http://www.kirkesok.no/kirker/Hurum-kirke og her http://www.norgeskirker.no/wiki/Hurum_kirke
Snart 900 år gammel – hva den har vært med på – og hva den har sett! Så lenge er det heller ikke siden det var viktig å leve på en slik måte at du ikke havna utenfor murene her … Å komme seg til kirken var en dagsreise og det vanligste framkomstmidlet var Apostlenes hester.
Eget gravkapell er ikke hverdagskost for norske familier, men her er det slik. Familien Huitfeldt har siden 1700-tallet hatt dette ved kirken. Og virkelig! Les om Iver Huitfeldt her – han var litt av en fyr!
https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt
Her er det sterke lokale krefter nå som før og folk er glad i kirken sin.
Hvorfor prest
Jeg snur meg mot Ragnar og spør; «hva gjorde at du blei prest?» Han forteller om en oppvekst i indremisjonen i Rakkestad i Østfold og hvor konfirmanttida ble en viktig oppvåkning for han og utfordret han i forhold til tro og hva han skulle bruke livet til.
Ragnar har vært prest i Hurum kirke bare ett år, men han har lang fartstid her i området. Han ble ansatt som kapellan i Røyken i 1996.
Ragnar er modig! Før han kom til Røyken var han misjonær i Japan i over 6 år. Han og kona hadde to små jenter da de dro ut, da de kom tilbake var dette blitt til tre jenter og jammen er ikke utferdstrangen stor hos jentene også, for bare en av tre bor i Norge nå for tida.
Jeg blir også imponert over at han tok seg et år fri fra jobben for noen år siden og bare jobba med sang og sin egen stemme og på fritida er det mye musikkutøvelse som står på programmet.
Til sist ber jeg Ragnar å fortelle om noe fint som har satt seg som en spesiell opplevelse for han i Hurum kirke.
Ragnar svarer at da må det være fra reformasjonsjubileet i høst og forestillingen Katarinas stemmer, som eksperimenterer mellom folkelige teaterformer og avantgarde teater. Kirken satte en veldig god ramme for dette og hjalp til med å bringe oss tilbake til 1500-tallet hvor historien fortelles fra. Nok en historie med bruk av ei tøff dame som talerør. Et godt forbilde for oss andre som kommer etter.
Jeg takker for praten og vi hutrer ut i vinterkulda. Den biter!
Det er bispevisitas i Røyken og Hurum for tida og søndag 11. mars kommer Biskopen i Tunsberg til soknet og til nabokirken Holmsbu, det gleder vi oss til i Røyken og Hurum og her ser du hele det åpne programmet for denne visitasen: