Grunnsteinen til kirken ble lagt ned den 23. juni 1866 og innvielsesgudstjenesten fant sted fredag 12. juli 1867. Søndag 14. juli var kirken igjen overfylt til stor visitasgudstjeneste i forbindelse med besøket av biskop Jens Lauritz Arup fra Oslo.
Bygningen er oppført av byggmesterene Gudbrand Johansen og Andreas Sand etter tegninger av arkitekt J. W. Nordan. Kirkeskipet er ca. 20 m langt og 11 m bredt. I tillegg kommer lengden på koret, ca. 7,5 m og våpenhuset, omlag 4 m. Høyden under taket er ca. 8,5 m. Kirketårnets spir rager drøyt 35 m over bakken.
Den gamle urgården Ås, som har gitt bygda navn, ble tidlig også kirkested. Den første kirken ble sannsynligvis bygget allerede rundt år 970, og var en meget enkel stavkirke. Ca. 1170 ble det så reist en større steinkirke i romansk stil. Den ble oppført i granitt, av tilhuggede firkantede steinblokker, og var den største og fineste av middelalderkirkene i Follo. Kirken var viet jomfru Maria og kirkeklokkene hang i en egen støpul ute på kirkegården.
Etter hvert som den gamle slektsgården Ås ble oppdelt i selvstendige enheter, utviklet det som var igjen seg til bolig og gård for presten. Den nåværende kirken står ikke langt fra der hovedbygningen på prestegården lå. Den gamle kirken stod noen meter lenger inn (nord) på kirkegården. For øvrig dannet prestegården langt senere grunnlaget for opprettelsen av det som i dag er blitt til Norges Landbrukshøyskole.
Tidlig på 1300-tallet ble det foretatt en større ombygging av den gamle steinkirken. Det ble reist et tårn til kirken, og mindre elementer fra gotisk byggestil kom også inn i byggingen. Vi kjenner dessuten til flere senere om- og utbedringsarbeider. Ikke lenge etter reformasjonstiden måtte imidlertid vesttårnet fra 1300-tallet rives. Bare nedre del av tårnet stod igjen. Det fikk saltak og ble stående som et solid våpenhus til kirkeskipet. I 1623 ble kirkeklokkene hengt opp i en såkalt "takrytter" - et mindre kirketårn på taket.
I 1720-årene fant danske-kongen ut at han kunne selge kirkene med tilhørende jordeiendommer for å skaffe staten inntekter. Dette skjedde også med Ås kirke. Resultatet var at vedlikeholdet ble mangelfullt ivaretatt. Etter gjentatte klager og en avgjørende dom i 1818, ble kirken tilbakeført til bygdefolket. P.g.a. kirkens forfatning oppstod debatt om en nå burde reparere eller rive for å få en lysere og mer tidsmessig kirke. Spørsmålet var naturlig nok vanskelig og avklaringen tok sin tid. Siste gudstjeneste i den gamle kirken ble holdt 1. påskedag 1865. Den nåværende teglsteinkirken står på et fundament av steinblokker fra den gamle. I tillegg kan vi se steiner fra den gamle kirken i gjerdet rundt kirkegården.
Tilbake til hovedsiden.
Foto: Arve Skutalberg