Sirma kirke – et kirkehus reist av fellesskap og tro
Ved E6 på nordbredden av Tanavassdraget i Sirbmá dukker den opp som et stille og hvitt landemerke mot landskapet – Sirma/Sirbmà kirke. Kirken i den tradisjonsrike samiske bygda er et tydelig vitnesbyrd om lokalt engasjement, utholdenhet og tro gjennom et helt århundre.
Historien om Sirma kirke begynner langt før dagens bygg reiste seg. Allerede i 1938 forsøkte folk i bygda å bygge et bedehus, men arbeidet ble aldri fullført. Under krigen ble det halvferdige bygget tatt ned av okkupasjonsmakten og satt opp igjen som krambod i Skiippagurra. Etter krigen ble laftetømmeret fraktet tilbake til Sirma og reist på nytt.
Bygget ble endelig fullført og innviet som bedehus 14. juni 1953. Den gang var det rødmalt, og fungerte som et viktig samlingssted for bygda. Under en bispevisitas året etter kom en tydelig oppmuntring: dette huset kunne få støtte til å bli utvidet og bedre tilpasset kirkelig bruk. Med arkitekt Trond Dancke sine tegninger og byggmester Ole Johnsen Guttorm sin innsats sto kapellet ferdig i 1959, og ble innviet 11. september samme år.
Senere ble hele kapellet revet og satt opp på nytt i 1990.
Inne i kirkerommet finner man et enkelt og varmt uttrykk. Et tre-kors på fondveggen fungerer som altertavle, og både prekestol og døpefont er laget av Nils Ole Holm.
Selv om Sirma kirke er liten i størrelse, er den stor i betydning. Den forteller historien om en bygd som har reist sitt kirkehus flere ganger i fellesskap og tro.
Kirken i Sirbmá er et rom for sang, stillhet, feiring og trøst – et trygt sted å komme hjem til.
kilde: norske-kirker.net