Tekst: Geir Vik
Nyere vitenskap fra de siste 100 år har vist oss hvor finstemt universet og naturkreftene samspiller. Skapelsens begynnelse fra det såkalte Big Bang er opphavet til alle grunnstoffer, som senere er blitt produsert inne i stjernene. Det ligger en stor visdom bak hvordan alt er blitt til, og det erkjenner også vitenskapen i dag. Solas kjernefysiske fusjon av hydrogen har pågått i 4,5 milliarder år, og fortsetter resten av solas livsløp. Hele vårt solsystem inkludert vår egen klode er bygget av stjernestøv og grunnstoffer, utstøtt fra flere tidligere stjerner.
Jorda holdes på plass i sin bane rundt solen, gjennom finstemte fysiske lover, månen er også med og balanserer jordens egen rotasjon. Jordas magnetfelt er viktig for beskyttelse av alt liv på jorden, partikler fra solen føres ned mot polene, som sør eller nordlys. Vår unike «stjerne-sol» er av det stabile slaget, og det er kun observert et fåtall av andre gulhvite stjerner i solens størrelse i vår del av melkeveien. Solsystemets plassering i melkeveien, omtrent midt mellom det store sorte hullet i kjernen, og ytterkanten av galaksen er en skreddersydd plassering for liv på jorden. Vår sol avgir akkurat riktig mengde lys og varme i vår bane rundt sola, som medfører flytende vann og en middeltemperatur tilpasset livet på jorda. Små encella organismer i havet begynte for ca. 2.5 milliard år siden å produsere oksygen gjennom opptak av CO2 og sollys (kalt fotosyntese) som gav dyr og mennesker mulighet til å puste og utvikle seg.
Jordas historie peker på at «noen» har passet på livet da store vulkanutbrudd herjet planeten, og digre steinmeteoritter på størrelse med byer styrtet ned på jorden og ødela for planteliv, og fjernet livsgrunnlaget for blant annet de store dinosaurene for ca. 65 millioner år siden. Livet på jorden har også måttet slite med flere istider, som har lagt jordens liv i dypfryseren flere ganger.
I dag har vi ca. 10 millioner arter av plante og dyrearter igjen, mot totalt 5 milliarder arter som har eksistert gjennom den brokete historien.
Kai avsluttet med å si at alt dette har den store omsorgsfulle Skaper gitt oss mennesker å ta vare på – ja ikke bare det: I tillegg til Skaperens styring av galakser, stjerner og planeter langt ute i himmelrommet, får vi være Hans barn, bare ved å tro på Hans frelse. Ikke rart at noen ikke klarte å la være å synge med da organisten avsluttet med salmen: «O store Gud». I en urolig verden oss mennesker imellom var det godt å vite at Vår Herre elsker jorden og menneskene her, uansett hva som hender i verden.