Hvorfor feirer vi gudstjeneste?
Vi feirer gudstjeneste fordi vi trenger et sted å vende oss mot Gud i fellesskap. Gudstjenesten søndag formiddag er menighetens hovedsamling, ofte kalt høymesse, og er vår mest grunnleggende måte å være kirke på.
Gudstjenesten har en form og en struktur som har vokst frem gjennom kirkens historie og tradisjon, men innholdet er enkelt og tidløst: Gud gir, og vi svarer. Messen har forandret og utviklet seg over tid, men handler grunnleggende sett om det samme de første kristne gjorde da de var samlet: for å be og lovsynge, la bibelordene tale til oss, og møte den levende Kristus i brød og vin.
Som menighet samles vi rundt forkynnelse (ord), dåp og nattverd (sakrament), i tillit til at Gud vil gi oss det vi trenger for livet og troen. Samtidig deler vi fellesskap, bærer hverandre i bønn, og løfter frem lokalmiljøet og skaperverket for Gud.
Gjennom gudstjenesten dras vi inn i Guds store fortelling med verden som Bibelen forteller, og som fortsetter i våre liv, her og nå. I gudstjenesten blir kristen tro mer enn ord og overbevisning: den blir levd liv.
Når kirken samles til gudstjeneste, formes og næres det kristne livet gjennom det vi mottar, ikke det vi presterer. Å feire gudstjeneste er derfor ikke bare noe kristne gjør, men selve måten kristen tro tar form på, når Guds folk samles for Guds ansikt.
Hva er liturgi?
Liturgi, som fra gresk betyr «offentlig arbeid,» angir gudstjenestens ramme av ord og handlinger. I dagligtale blir begrepet ofte brukt om de faste leddene i gudstjenesten, men liturgi er mer enn en ytre form. Liturgi er kirkens felles handling, der hele menigheten deltar med kropp, stemme, og sinn.
Liturgi er allikevel ikke noe vi gjør for Gud, men noe Gud gjør med oss. I liturgien samles kirken for å bære verden frem for Gud i takk og lovprisning, og for selv å bli forvandlet av Guds nærvær.
Gudstjenestens liturgi er derfor den praktiske måten vi uttrykker troen vår på og vender oss mot Gud – ikke bare med ord, men med hele livet. Når vi feirer gudstjeneste, trer vi inn i kirkens levende tradisjon og lar troen formes av felles bønn og deltakelse i troens mysterium.
Hva er kirkeåret?
Kirkeåret bryter inn i kalenderåret med en helt særegen rytme. Denne rytmen former kirkens gudstjenesteliv gjennom hvilke bibeltekster som leses, hvilke salmer som synges, hvilken musikk som brukes, og hvilke liturgiske farver som preger kirkerommet og prestens påkledning.
Kirkeåret er en kirkens liturgiske kalender, bygget opp rundt Jesu liv og gjerning. Gjennom året følger vi evangeliefortellingen fra forventningen i advent, via julens glede, fastetidens alvor og påsketidens jubel, til pinsens feiring av Ånden og kirkens liv i verden. Slik blir Jesu liv ikke bare noe vi leser om og minnes, men noe vi gjenopplever og lever oss inn i, år etter år.
De ulike periodene i kirkeåret har sine egne farver—fiolett, hvit, grønn, og rød—som uttrykk for kirkeårstidens spesielle karakter.
Jul, påske, og pinse er kirkens tre store høytider. Påsken og pinsen er bevegelige høytider, beregnet ut fra gammel tradisjon om at påskedag alltid faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dermed knyttes kirkens feiring også til naturens rytmer og årets gang.
Mellom høytidene finner vi forberedelsestider som advent før jul og fastetiden før påske, samt særskilte merkedager som Allehelgensdag om høsten og helligdager som Jonsok og Sankthans. Samlet gjør kirkeåret det mulig å lese et bredt og gjennomtenkt utvalg av Bibelen gjennom året, og slik få del i bredden og dybden i den kristne tro.
Hva er poenget med kirkekaffe?
Kirkekaffen finner sted rett etter hver gudstjeneste. Når gudstjenesten er over, fortsetter fellesskapet rundt kaffebordet. Her kan man slå av en prat, bli kjent, og styrke båndene mellom de alle som bor og lever i Biskopshavn.
Kirkekaffen er et lavterskel møtepunkt, der det er like naturlig å snakke om hverdagsliv som om gudstjenesten, troen, eller menighetens liv og virke. Den gir plass for både små og store samtaler, for latter og ettertanke, og for å høre hvordan andre opplever kirken og fellesskapet.
På denne måten er kirkekaffe mer enn bare kaffe: den er en enkel, men viktig forlengelse av gudstjenesten. Her får fellesskapet et ansikt, og menigheten får være kirke også i samtalen og gjestfriheten.