Jesus presenterer seg selv her som den som kjenner og ivaretar de som hører ham til.
Kjenner og ivaretar.
Da han sa: Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Da var det et viktig og vakkert løfte til de som trengte det mest.
Og, motsatt: kanskje et bortimot helt irrelevant løfte til de som allerede hadde overflod og ingenting trengte.
I våre dager og i vår kultur er vel problemet mer knyttet til overflod, enn til materiell mangel og trange kår. Og jeg er teologisk veldig trygg på at det ikke var materiell overflod han lovet sine venner. Slik noen nok ønsker at han mente.
Da misforstås og misbrukes troen. Det er ikke annet enn dårlig kristen etikk.
Var det ikke brødrene Dal som hadde en spennende ekspedisjon nedover Overfloden? Mange av oss har padlet ivrig i deres kjølvann. På jakt etter det gode liv, overflod og velstand. Og mange har fått det. Mange har sett det. Og noen har også sett dets negative sider.
I våre dager vil stadig flere fokusere på ansvarlighet og bærekraft. Det er god kristen etikk.
Istedenfor overflod og veldig velstand går mange heller mot mer nøkternhet og måtehold.
Det er flere grunner til at jeg ikke følger med i serien EXIT på NRK. En av dem er den vonde lukten det kan være av overdreven rikdom og ekstravagant livsførsel. At penger og makt korrumperer har vi mang en gang både sett, hørt og erfart. Sannheten gjelder som aldri før i uttrykket som sier: Fattig er ikke den som har lite, men den som aldri får nok. Det er den som aldri får nok som virkelig er fattig.
De fleste av oss har nok. Det skal vi være takknemlige for.
Noen har sågar så mye at de knapt klarer å bære det. Det har de gjerne ikke godt av.
Min salige mor hadde ikke all verdens mye. Men hun hadde alltid mye å gi. Hun sa selv at det er mye greiere å gi enn å få. Og hun ga villig vekk, av sin enkepensjon, sin omsorg og sin kjærlighet. Hun var i hennes generasjon ikke alene om det.
Andre liker best å fly høyt og stadig skrike høyere: SKA HA, SKA HA!
Jeg er ganske overbevist om at det var hennes generasjons verdier som var nærmere den gode Guds vilje enn noen annen. Verdier som ikke kan spises, drikkes eller samles. Verdier som bare kan deles. Verdier som medmenneskelighet, omsorg og kjærlighet.
Noen sider av livet kan ikke kjøpes og selges. Noen sider kan bare deles, gis vekk og mottas med takk. Så verdifulle er disse verdiene at de er helt gratis. Slike verdier som kirkens Herre forfektet. I det at han kjenner og ivaretar dem som hører ham til.
Han gjorde det den gangen. Og han gjør det i dag. Den gangen med sine venner. I dag med sine venner i vår generasjon. Han kjenner oss og han ivaretar oss! Fordi han var kommet for å gi oss liv og overflod.
En eksistensiell overflod, og et liv som virkelig varer.
Jeg tror Gud kjenner oss, og kjenner oss igjen. Ikke fordi vi skiller oss så mye ut i den store flokken. Men fordi vi er tegnet med korsets tegn. Korstegnet jeg fikk i dåpen. Det bærer jeg med meg gjennom hele livet. Og sågar ut av dette livet. Da har jeg mer enn jeg gjerne kan ane. Da har jeg gjerne mer enn jeg kan forstå. Da har jeg nok for et liv som skal leves. Og et liv som virkelig kan evig vare.
I møte med brudepar snakker jeg gjerne om hensikten med ekteskapet. Jeg tror nemlig at Gud vil at vi skal ha det godt og greit. Godt og greit i alle relasjoner. Som ektefolk, som kolleger, som naboer eller i større sammenhenger.
Om målet å ha det godt og greit er gjort til sitt for de nygifte, så deler de både på nytten og ansvaret. Nytten og nytelsen, men også felles fordeling av ansvar. For det er ikke bare en av partenes ansvar å gjøre det godt og greit. Skal vi ha det som felles mål og nytelse er vi også sammen om ansvaret.
Det er altså ikke bare en av partene som må bidra. Begge må bidra for at begge skal kunne nyte det gode og greie. For å oppnå liv og eksistensiell overflod. Da må behovet erkjennes. Da må løsninger finnes. Og da må noe gjøres. Det gjelder alt fra de minste relasjoner til de kjempesvære sammenhenger. Fra parforhold til globale forhold. Det handler om rettferdighet, likeverd og bærekraft.
Et ekteskap tåler neppe uendelig med urettferdighet, ulikhet og rovdrift. Slikt tåler ingen relasjoner over tid. Prøver vi å strekke strikken til det uendelige, går mye filleveien før vi aner det.
Og strekkes forventningene ut over det religiøst legitime, kan fallhøyden føre til farlige frafall. Religiøse frafall skyldes ofte for høye forventninger. Forventninger som ikke hører den kristne tro til. Forventninger som verken er sunne eller sanne. Det er dårlig kristen etikk.
Men jeg tror likevel at den gode Gud lover og holder det jeg aller mest trenger: Den gode Guds nærvær i alt. I alt det vonde og vanskelige. Slik han er nær oss i alt det gode og greie. I våre liv og med eksistensiell overflod. Om vi tar ansvar. Ansvar for oss selv og ansvar for hverandre. For å få det til. For å ta vare på det. For å nyte det med rettferdighet og med bærekraft.
Det er god kristen etikk.
Det tror jeg. Det håper jeg. Amen.
Tekst: Georg Jokstad.