Fra prekenteksten Johannes’ evangelium kapittel 15, vers 26-27
Kjære Fana menighet!
Du verden for en kraft og glede det er i evangeliet! Det er god grunn til å holde fast i det, takke for det og å være kirke. Inntil Han kommer som skal sette alt i sin rette skikk og Guds rike kommer helt og fullt.
Evangeliet for søndag før pinse står i Johannesevangeliet kapittel 15:
«Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.»
Ikke lange prekenteksten, men så er ordene del av en Jesus-bønn som går over flere kapitler.
Jesus minner oss om at Talsmannen blir sendt, og det skjedde i pinsen. Talsmannen er Den hellige ånd, og det store pinseunderet blir jo fortalt søndag om en uke, på Pinsedag. Nå minner han sine venner til alle tider om at en Talsmann skal være med oss – til alle tider. Og det skal skje ved at denne «parakleten» - som er det greske navnet skal trøste, hjelpe, forsvare, styrke – og framfor alt minne oss om hvem Jesus er. Ved dåpen og troen har vi selv fått Den hellige ånd.
«Den hellige ånd er verdens beste predikant!» Det husker jeg så godt han sa - en god, gammel prest jeg hørte da jeg ennå var ung og snart skulle begynne å studere teologi. Det ble en nøkkel og inspirasjon for meg å tenke på at det er dette Den hellige ånd skal gjøre. Så får vi som er predikanter – og selv trenger evangeliet om Jesus – stole på at Ånden gjør det vi ikke kan. For alle våre ord og strategier og talekunst kan ikke overbevise noen. Og likevel er kirkens forkynnelse så veldig viktig. Forkynnelse i ord og handling. For dette er materiale som Ånden – Talsmannen – bruker på sin enestående måte. Det er jo derfor jeg ennå husker og blir glad av ordene og skikkelsen til den gamle presten. Ånden brukte det til å minne en fersking på hva som teller. Og slik kan vi fortelle noe alle sammen: «Jeg husker så godt», «det var en som sa til meg en gang jeg virkelig trengte det», «det var noe som kom på plass og som jeg har tatt vare på siden».
Også dere skal vitne, sier Jesus, Ja, vi skal være kirke i vår tid og vi skal være medmennesker som er åpne om hvem vi tror på. Og i den forbindelse: Det er ganske så viktig at noen – og helst mange – står fram offentlig og bekjenner troen. Kirkelige medarbeidere betyr mye, og vi trenger forbønn! Men mest tenker jeg på folk som fra før er synlige i offentligheten. Det betyr mye at de – gjerne på en stillferdig måte – forteller at troen på Kristus er viktig.
Du verden for en kraft og glede det er i evangeliet! Kristus er den korsfestede og oppstandne. Det gir oss tolkning og fornyet glede over hele livet, på alle slags dager. Talsmannen hjelper oss til å ha med oss troen i følelser og tanker. Men vi trenger ikke å be og tenke så veldig hele tiden. Det gjør Ånden, han som elsker kirken og som ber for oss – «med sukk uten ord» som det står i Romerbrevet.
Vi er ikke alene. Vi har en talsmann som vitner om det viktigste. Og vi har hverandre,