Lysene ble tent som en del av støttemarkeringen Du er ikke alene for etterlatte og berørte etter selvmord. Lysene var halvveis nedbrent, som et symbol på avbrutte liv.
Bak markeringen var Tunsberg bispedømme, Politiet, LEVE, Vestfold fylkeskommmune, Sandefjord kommune, Sykehuset i Vestfold, Kirkens SOS og Vestfold interkommunale brannvesen. Markeringen var gratis og livssynsåpen og ble arrangert for sjuende gang.
Treffer bredt
Selvmord treffer bredt og trenger å bearbeides hos alle som berøres. I tillegg til etterlatte, var derfor ansatte i kriseteam, sorggrupper og førstelinjetjenesten med å tenne lys.
Astri Olga Tretterud er rådgiver for diakoni og samfunn i Tunsberg bispedømme og prosjektleder for støttemarkeringen.
– Det har vært viktig for oss som arrangerer at det ikke er en minnemarkering, men en støttemarkering. Vi ønsker å formidle støtte og fellesskap så de etterlatte og berørte ikke føler seg alene i sorgen, sier Tretterud.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Prosjektgruppen. Fra venstre Bård Guttelvik, LEVE, Harald Heggernes, Sandefjord kommune, Elisabeth Kehlet, Sykehuset i Vestfold, Henning Ødegaard Johansen, Sør-Øst politidistrikt, Astri Olga Tretterud, Tunsberg bispedømme, Lise Strandberg, Sandefjord menighet, Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune, Ole Hafell, Ung sorg, Tønsberg, Anne Line Diesen, Kirkens SOS Tunsberg.
– Etterlys sorggrupper!
Helle Grenheim mistet sin bror i selvmord og delte sine erfaringer under markeringen. I samtale med Marie Olaussen, utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, tok hun oss med gjennom sin reise i sorgen – en reise helt uten kart og kompass. Opplevelsene beskriver hun i boken Når to blir en hvor hun også setter søkelys på hvordan samfunnet og helsevesenet bedre kan støtte og gi håp til de som står igjen etter et selvmord.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Helle Grenheim (t.h.) mistet broren sin til selvmord. Her i samtale med Marie Olaussen, utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad.
– Sorgen endrer seg, den blir tålelig. Men fordi kjærligheten til personen som er borte ikke har noe sted å gå, tror jeg man alltid vil savne. Samtidig er det jo hyggelig at broren min banker meg i bakhodet med noen gode minner av og til, sa Helle – som i mørket også har brukt humor som en måte å takle tapet på.
Ole Hafell, diakon og initiativtaker til UngSorg Vestfold, har jobbet med sorggrupper i mange år. Han ser også at det ikke alltid er lett å få hjelp når krisen rammer. Han oppfordret derfor etterlatte til ikke bare å delta i en sorggruppe, men også til å etterlyse sorggrupper der de ikke finnes.
– Det å møte andre i samme situasjon kan være veldig viktig for å bearbeide tapet, sa Hafell under markeringen.
Kunstneriske innslag
Underveis i programmet ga Håvard Gryting og Anders Moberg oss musikalske pusterom til ettertanke.
I kirken var det også en utstilling av minnetepper, et relasjonelt kunstprosjekt drevet av kunstner Eline Medbøe i samarbeid med LEVE. Siden 2008 har kunstneren samlet selvmordsetterlatte over hele landet. Sammen har de laget et minnesmerke i form av et lappeteppe. Hver lapp er laget av en etterlatt til minne om den de har mistet.
Eller samlingen ble mange igjen i kirken til prat, vafler og lystenning.
Tregner du noen å snakke med i Vestfold?
LEVE Vestfold, Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, avdeling Vestfold: levevestfold@gmail.com, tlf. 981 20 931, leve.no.
Sorgrupper for barn og unge i Vestfold: Diakon Ole Hafell, tlf. 934 01 955.
Sandefjord: Diakon Lise Strandberg, tlf 958 69 786.
Holmestrand: Diakon Andreas Herwig Buer, tlf. 938 65 458.
Horten: Diakon Anders Ottersen, tld. 479 74 945.
Tønsberg og Færder: Diakon Ole Hafell, tlf. 934 01 955.
Larvik: Pårørendekoordinator Helen Norlin, tlf. 982 31 935.
Se flere bilder under.
Kirken og selvmord
Verdensdagen for selvmordsforebygging markeres 10. september hvert år for å øke bevisstheten om at selvmord kan forebygges. På denne dagen ble i år utredningen "Å velge livet. Den norske kirke og selvmord" lansert på oppdrag fra Bispemøtet. Tunsberg bispedømme jobber allerede aktivt med problematikken. Les mer.
Du er ikke alene 2025
