Av Jan Otto Myrseth, biskop i Tunsberg
Det er en nydelig legende som jeg stadig vender tilbake til. Den handler om gamle Efraim, som var en av gjeterne på Betlehemsmarkene. Etter å ha hørt engelens budskap om det nyfødte barnet skyndte han seg mot Betlehem, men han nådde bare til byporten. Der sank han om og kom seg ikke videre. Men Gud hentet Efraims to klare, frosne tårer til sin himmel, og tårene ble til to perler.
Så ble han kalt inn til Gud og fikk lov å se i tåreperlene. Gjennom dem så han mor og barn i stallen i Betlehem. Gud sa til ham: «Du ser det, fordi du har sett det gjennom tårer. Tårer speiler himmel og jord, og ingen ser så klart som den som ser gjennom tårer.»
Tårer kan bli en gave
Man kan blendes av tårer og ikke se noe, men man kan også oppleve å få et klarsyn som sjelden ellers gjennom tårer. Tårer kan vise seg å bli en gave.
Menneskelivet rommer store kontraster. Glede og sorg, lykke og smerte, håp og fortvilelse, fødsel og død. Dette er våre følgesvenner gjennom livet. I juleevangeliet møter vi dem alle, og i denne verdenslitteraturens største fortelling er det rom også for ditt og mitt liv.
Mange har opplevd at det er nettopp i de tyngste stundene, og når tårene presser seg på, at Gud er oss nærmest.
Lys i mørket
To steder i Bibelen brukes navnet Immanuel, som direkte oversatt betyr Gud med oss. 700 år før Jesu fødsel gir profeten ham dette navnet, og det samme gjør engelen i en drøm til Josef.
Dette barnet som blir født i en stall er et tegn på at Gud er med oss. Uansett hva som møter oss, uansett hvem vi er: Gud er med oss gjennom alt.
Alt blir ikke nødvendigvis så mye lettere i livet for den som tror, men vi vet hvor vi kan gå med det vi bærer på.
Jesu fødsel tente et lys i verdens mørke. Et lys som mørkets makter ikke kan overvinne. Et lys som stråler like inn i de mørkeste avkroker.