– Jeg gleder meg veldig, fortalte Karoline Ramsdal til Bogafjell kirkes nettsider før vigslingen 22. juni.
Samme søndag ble også Lars Brakstad Kjosavik vigslet i Sandnes kirke og 29. juni ble Kristoffer Viste Byberg vigslet i Sørnes kirke.
– Vigsling har på mange måter vært målet etter så mange år med studier. Jeg er klar for å bli ferdig som student, men tanken på at jeg faktisk snart er «presten» bringer også med seg en viss ærefrykt, innrømmer Karoline.
26-åringen ser på det som en stor oppgave å tre inn i, og ikke noe man skal nærme seg med letthet. – Det sies jo at «jo mer man lærer, jo mer innser man hvor mye man ikke kan», og det kjenner jeg meg igjen i. Studiet har vært utrolig spennende, og jeg har lært masse. Hun forteller at hun trives med oppgavene presten gjør, og tror mye av læringen kommer nettopp gjennom praksis, og syns akkurat det har vært veldig gøy.
Les hele intervjuet med Karonline Ramsdal her.
Biskopens hilsen til Karoline Ramsdal
Det har vært en sann glede å bli kjent med deg og følge deg fra sidelinjen gjennom studiårene. Du er et godt vitne om kvaliteten i denne menigheten, og legger ikke skjul på hva arbeidet her har betydd for ditt kall.
Studiene har du i hovedsak fått på NLA i Bergen. Så bra at du også fikk mulighet til å se på kirke og kristenliv fra et mer globalt perspektiv. Du har hatt jobb i Åsane menighet parallelt med studiene. I dag vigsles du til feltprest. Det innebærer krevende opptaksprøver og du har vist at du er hel ved.
Tema for denne søndagen er dåp. Kallet til tjeneste som vigslet medarbeider i kirka springer jo ut fra dåpen. Profeten Esekiels ord fra Gud tegner en bue fram mot dåpen i den treenige Guds navn. «Jeg stenker rent vann på dere – Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere.» La det være ord til deg i dag.
Biskopens hilsen til Lars Brakstad Kjosavik
I en presentasjon av deg selv brukte du ordene «Troens selvfølgelighet». Sånn har livet formet deg, med selvfølge. Du opplever at Livet og Nåden henger tett sammen, og at alt er gave. En krevende fødsel der du «nesten ble mistet» har gjort takknemlighet til en bærebjelke. Du har skjønt at familie i utvidet forstand er formende og viktig. Helt fra du var liten har dagene dine vært preget av det vi kan kalle et Misjonsperspektiv. Gjennom kristent ungdomsarbeid og tjeneste i Laget forsto du at det var prest du skulle bli. Praksis som frivillig og som student har gitt deg innblikk i ulike geografier, i Lambertseter bydel i Oslo og denne våren i Bjerkreim. Du er boklig sterk og har stor arbeidskapasitet. Da er det fint å høre at du også er oppmerksom på at stillhet kan være en velsignelse.
Biskopens hilsen til Kristoffer Viste Byberg
I din livshistorie fins en undrende gutt, som vokste opp med kristen tro og med den lokale kirka, Sørnes, som sitt andre hjem. I dag står du i den samme kirka for å avgi presteløfte. Vi er mange som gleder oss over det!
Du har gjennomført studiet og praksisperioder med gode tilbakemeldinger. Når du har evnen til å se deg selv utenfra og ønsker å ta imot innspill fra andre går du inn i presteyrket med sunn balanse. Så får du heller streve litt med kirkekaffe- og mingle-situasjoner.
Det er fint at du også har erfart kirkeliv i Brasil, og har sett hvor privilegerte vi er i vårt hjørne av verden. Da kan du i krevende situasjoner lene deg på Paulus sin erklæring i 2.Kor 4,7: 7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. – Må Gud fortsette å gi deg mye å undres over.