For 200 år siden la rundt 50 mennesker ut med den lille seilskuta «Restauration», som starten på den organiserte norske utvandringen til USA. Denne reisen ble begynnelsen på at en fjerdedel av befolkningen, 800 000 nordmenn, krysset Atlanterhavet og startet livet på ny i USA. Nå skal en kopi av den lille seilskuta krysse havet igjen.
Ved åpningen av reisen var både kongefamilien, honorære konsuler fra USA, tre statsråder, ordførere fra Rogaland, ambassadører, preses Olav Fykse Tveit og mange kirkelige representanter til stede. Medarbeidere fra Stavanger Domkirke, Stavanger kommune og Stavanger bispedømme har arbeidet lenge for å legge til rette for festen, som er en del av 900-årsjubileet for katedralen, kirken i bispedømmet og byen.
Bibelen, et reisedokument
– Historien kan være en ressurs for de vanskelige samtalene om åpenhet og grenser for alle som kommer til innvandrere til Norge og den rike delen av verden i vår tid», sa biskop Anne Lise Ådnøy i sin tale.
– Bibelen er som et reisedokument der Gud driver historien framover gjennom mennesker på vandring. Noen ganger er det konger som leder an, andre ganger er det nøden og oppbrudd fra slavekår som tvinger til oppbrudd.
Biskopen pekte også på sårbarheten for alle som legger ut på reise, og på hvordan møtet med vanskeligheter også kan være et utgangspunkt for fornyelse. Hun lovte at som folkekirke vil Den norske kirke stå sammen med folk, i velstandstider og når vi møter utfordringer, og inviterte alle til å være et fellesskap som former verden så det blir mer himmel på jord.
Biskop Anne Lise Ådnøy holdt tale på markeringen i Stavanger domkirke. Foto: Stavanger Aftenblad / Jarle Aasland.
Feiret 900 år
Stavanger Domkirke er nyrestaurert. Stavanger kommune har investert over 370 millioner i restaureringsprosjektet. Sivilarkitekt Per M. Schelderup har ledet restaureringen, sammen med Live Gram. Han beskrev restaureringen som et prosjekt for å rigge skipet, katedralen, for 900 år til. Prosjektet har hatt tre mål: Gi bygget, inventaret og kirkekunsten trygghet for å stå i 900 år til, revitalisere håndverkskompetanse om materialer, teknikk og tradisjoner og ta vare på Domkirkens hjerteforhold til byen, så folk kan gå om bord med sine liv og bli med et lite stykke på den lange reisen, sammen.
Tora Aarsland, leder for Crossings 200, fortalte hvordan målet med Restaurationens reise var å gi nye perspektiver på migrasjon, forstå kulturmøter og krysse barrierer. I dag fulgte både kongeskipet og velsignelsen fra kirken den lille sluppen i starten på den store reisen.
I kirken sang Mari Hauge fra Stavanger «Over havet» Hennes morfar, Alfred Hauge, skrev tre romaner om utvandringen til USA, og albumet hennes, «Hjerta går sin egen vei», er basert på denne triologien. Domkirkens pikekor, ledet av Tuva Ystad Gederø, og Domkantor Markus Tähti Dunseth, farget velsignelseshandlingen og utsendelsen med musikk som uttrykte for takknemlighet og håp.
Biskopen lyste denne velsignelsen over reisefølget:
Sitat
In our journeying together, may we never lose our sense of direction, And should cloud or rain obscure our vision, may we draw closer to each other. May your words be my encouragement, and your love my protection against the storms.
Les hele talen til biskop Anne Lise Ådnøy her
Deres majesteter, kong Harald og dronning Sonja med familie, gode gjester fra inn- og utland: «Vér no velkomne med æra!»
Your Majesties king Harald and queen Sonja, Your Royal Highnesses, Mayors, dear guests from Norway and abroad, a heartfelt welcome!
Her er vi, omfavna av den ærverdige Stavanger-katedralen, i jubileumsåret for Stavanger by, bispedømme og domkirke. Kirka som i 900 år har tatt imot store og små, rike og fattige, har kanskje aldri vært mer innbydende?
Orientering ved Per M. Schelderup
4.juli er en merkedag på minst tre måter: Kjære Dronning Sonja, gratulerer hjerteligst med dagen! Alle gjester fra USA, gratulerer så mye med grunnlovsdagen! I dag minnes vi de som for 200 år siden dro hjemmefra til et ukjent kontinent og vi deler et sterkt ønske om medvind for Crossing 200!
Vi bærer med oss fortellinger, minner og opplevelser. Bærer vi historien, eller er det historien som bærer oss? I mer enn 900 år har kristen tro påvirket det norske samfunnet. Keltiske kors og steinkirker fra samme periode som denne ærverdige katedralen vitner om den eldste tida. Kristentroen kom til vår kyst vestfra. Seinere skal vi synge en keltisk salme som er en del av arven derfra. I kirkas historie har mennesker fått hjelp til å tro gjennom fortellinger om hellige personer. Skytshelgen for Stavanger ble St Svithun, med opphav i byen Winchester, hjembyen til Bishop Reynald som bygde Domkirka. Vi har nettopp feiret St Svithuns-vaka, Syftesok, 2.juli. (Samme dato var fødselsdagen til kong Haralds far, Kong Olav V.)
Stavanger hadde ikke vært Stavanger uten påvirkning utenfra. Vekkelser ble utgangspunkt for store frivillige organisasjoner. Slik fikk Stavanger navnet «misjonsbyen». Her kunne barn ofte mer om Madagaskar og det store utland enn om Trøndelag. Gjennom arbeidsinnvandring lærte vi en gjestfrihet som vi ønsker skal prege byens møte med flyktninger i dag. Da Stavanger ble kulturby i 2008 valgte kommunen å sette overskriften «Open Port» på alt som skulle skje.
I dag gir vi oppmerksomhet til de som dro først, de 52/53 om bord på Restauration. Dette var begynnelsen på en massiv utvandring som gikk i bølger i flere tiår. Historien kan være en ressurs for samtaler om åpenhet og grenser for alle som kommer som innvandrere til Norge og den rike delen av verden i vår tid.
Tro og kirke har fulgt samfunnet gjennom skiftende tider, i oppgang og velstand, og i nedgang og fattigere kår. Den norske kirke blir i Grunnloven kalt «Folkekirke». Det navnet kan leses som et løfte om at kirka vil stå sammen med folk. Kirka er på ulike måter en felles arv og bidrar til et kollektivt moralsk kompass. Selv om samfunnet i dag rommer et mangfold av religioner og livssyn, utgjør den kristne og humanistiske arven en verdimessig infrastruktur som gir tilhørighet på tvers og danner en samfunnsvev.
Bibelen er som et reisedokument der Gud driver historien framover gjennom mennesker på vandring. Noen ganger er det konger som leder an, andre ganger er det nøden og oppbrudd fra slavekår som tvinger til oppbrudd. «Fred være med deg, du uro, som driver oss hvor vi enn er» heter det i Jubileumssalmen vår.
Avreisen innebærer en avskjed. Dagens mannskap og passasjerer på Restauration er nok tryggere enn de som dro for 200 år siden. Noen sjøfolk havnet på den tida i «prisonen» i engelske havnebyer. Krevende hendelser kan åpne nye veier, og noen av disse fangene kom hjem med en fornyet gudsrelasjon. Noen av dem ble Quakers, kvekere. Datidas kirke og samfunn var ikke livssynsåpent (for å si det mildt), og mange dro fra hjemlandet for å få trosfrihet. Nå ønsker vi å være et samfunn som rommer et religiøst mangfold. Sammen kan vi erkjenne og gi uttrykk for det som skjelver i verden og hjertene våre.
Deres majestet løftet fram tillit i årets nyttårstale. Det er et sterkt håp at vi som samfunn kan fortsette å bygge på gjensidig tillit. I bydelen Hundvåg i Stavanger finner vi ett av mange eksempel. Der samles mennesker fra 28 nasjonaliteter til språkkafe i kirka, og de deler på rollene som gjest og vertskap. Det er vakkert og løfterikt at mennesker med ulik bakgrunn og kultur møtes og nye vennskap oppstår. Restaurationens reise ble begynnelsen til sterke bånd på tvers av havet.
Måtte vi ha mot til å leve livet som pilegrimer. La oss legge ut på reise i tillit til at båten bærer og at vi kan være ett fellesskap som vil forme en bedre verden for alle. Eller som Den norske kirke sier det i sin visjon: «Mer himmel på jord».
In our journeying together,
may we never lose our sense of direction,
And should cloud or rain obscure our vision,
may we draw closer to each other.
May your words be my encouragement,
and your love my protection
against the storms.
Ta imot Guds velsignelse
Se flere bilder fra markeringen i domkirken her:
Foto av kongelige og gjester: Stavanger Aftenblad / Jarle Aasland.
Foto av Domkirkens pikekor og Mari Hauge: Stavanger bispedømme / Geir Skårland.
