Søndag 23. november var det avskjedsgudstjeneste for domprost Stefan Emmerhoff i Stavanger domkirke.
Mange var møtt opp for å takke av byens prost. Biskop Anne Lise Ådnøy deltok i gudstjenesten sammen med Emmerhoff og prestene Sølvi Irene Vinnes og Øivind Holtedahl. Organistene Arnfinn Tobiassen og Markus Tähti Dunseth sammen med en gruppe fra Stavanger domkor tonesatte gudstjenesten, som også var en markering av 1700-årsjubileet for trosbekjennelsen Nikenum.
Etterpå var det avskjedsfest og hilsener til den kommende pensjonisten. En av de som takket varmt var bispedømmerådsleder Helene Breivik Hellerdal:
«Ditt liv har vært et liv i kirken. Etter en liten stund på Østlandet ble du ungdomsprest i Randaberg, prest i Vardeneset, studentprest, prost i Ytre Stavanger prosti og Domprost. Det er en flott yrkeshistorie på papiret, som det ligger veldig mye innsats, møter med utfordringer og flotte historier mellom linjene i. Vi vet at der du har vært, finnes det mange du har betydd mye for. Du har bygget fellesskap, inspirert og vist omsorg for enkeltmennesker og fylt viktige lederroller.
Utfordrer til engasjement
Arbeidet ditt har båret preg av nyskaping, lagarbeid, soliditet, mot og stor innsats. Det er en del av den du er å formidle tro, møte samtiden som kirke og utfordre til engasjement.
Gjennom tjenesten har det vært tydelig for alle som har jobbet med deg hvor mye de nærmeste betyr. Tusen takk til familien for det de har bidratt med opp gjennom alle disse årene, til deg og for kirkelivet. Vi unner deg å være helt til stede for de som er viktigst for deg i tiden som kommer.
Pensjonsalderen kommer ofte mens man fortsatt har mye å gi. Kirken er for hele livet. Å bli pensjonist betyr verken at Guds nærvær eller kallet blir borte, det betyr bare at det forandrer seg. Du har lyttet til Guds kall hele livet og har formidlet invitasjonen inn i fellesskapet til mange. Selv om du nå avslutter oppdraget som domprost, hører du og dine fortsatt i like stor grad med i kirkefellesskapet vårt.
Takk for sterke møter
Takk for fellesskap på de lyse dagene, når storheten i det vi forvalter blir synlig. Takk for alle de sterke møtene med enkeltmennesker du har vært i på Jesu vegne. Takk for omsorgen du har hatt som leder, for menigheter og ansatte. Både hos Jesus, Paulus og i livet er det kjærligheten som er størst. Det er også det som setter dypest spor. Takk for at du har gitt nærvær, tid og stemme til Guds kjærlighet i vårt bispedømme», sa Hellerdal.
– Dette lever vi for!
– Helt fra kirkens første tid har gudstjenesten vært selve bærebjelken i den kristne kirke. Og i gudstjenesten, hver eneste søndag, bekjenner vi vår hellige tro. Med trosbekjennelsen sier vi: Dette tror vi på! Dette lever vi for! Dette feirer vi i gudstjenesten!
For de første kristne var trosbekjennelsen veldig kort: Kort og godt: «Jesus er Herre!»
Definerer hva kristen tro er
Etter hvert som årene gikk, og det ble større tidsavstand til øyenvitnene til Jesu liv, oppstod et behov for å sette litt mer ord på, og definere hva kristen tro er. Så fikk trosbekjennelsen litt mer kjøtt og blod på beina. Den Nikenske trosbekjennelsen som i år feirer 1700-års jubileum, fikk navnet sitt fordi kirkens ledere kom sammen i byen Nikea og forfattet trosbekjennelsen, en oppsummering av vår kristne tro, vedtatt 19. juni år 325:
«Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.»
Min tro, og min forkynnelse gjennom 40 år som prest kan oppsummeres med et par linjer fra den etter hvert gamle Andraé Crouch-sangen:
«Jesus is the answer, for the world today. Above Him there’s no other. Jesus is the way!”
Les hele Stefan Emmerhoffs preken i lenken nederst på siden.