Vidar Mæland Bakke

Vidar Mæland Bakke har vært sokneprest i Gand menighet siden 2024. Han har tidligere bl.a vært sokneprest og daglig leder i Bymenigheten Sandnes, jobbet som menighetskonsulent i hovedadministrasjonen i NMS og vært misjonsprest i Brasil.

Gi en kort beskrivelse av deg selv.

Jeg er ekstrovert og nysgjerrig på mennesker. Kreativ, full av idéer, glad i å formidle. Snill, omsorgsfull. Har stor arbeidskapasitet og liker å bygge nettverk. Er en smule distré. Kan ta for stor plass og har jobbet hardt med å bli en bedre lytter. Jeg inntar ofte en rolle som brobygger. God på å navigere i sosial sammenheng. Trives i veldig ulike kulturelle og åndelige settinger.

Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?

Jeg er formet av min oppvekst der det var kort vei mellom folkekirka, bedehuset og misjons- og organisasjonslivet. Troen derfra har nok et tyngdepunkt i nåden og andre trosartikkel. Så har livet lært meg viktigheten både av en tydelig skapelsesteologi og en sunn tro på Åndens virkninger, - dens gaver og dens frukter. Perioder med depresjon tidligere i livet truet med å knuse mitt gode bilde av Gud, men bidro også til å gjøre troen dypere og sterkere.

Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

Jeg har hatt lederoppgaver helt fra jeg var ungdom og student, både innenfor kirke, organisasjon og politikk. I årene i Brasil fikk jeg erfaring som teamleder i nybrottsarbeid, som leder for det lokale økumeniske arbeidet og som stedlig representant for NMS i Brasil. I NMS ledet jeg NMS´ Nettverk for menighetsutvikling der mange menigheter og prosjekter i Dnk var involvert. De siste seksten årene er det som lokal menighetsprest, daglig leder og i ulike styrer og nettverk jeg har utøvd lederskap. Som leder er jeg ofte en visjonær initiativtager og en som tar helhetsansvar. Jeg tror jeg evner å bygge tillit, skape trygghet og forebygge konflikt. Jeg fungerer best når jeg kan bygge lag med folk som er annerledes, som tør å utfordre og kan utfylle meg. Jeg er selv avhengig av folk som er flinkere på struktur, organisering og administrasjon. I 2023 ga jeg ut ledelsesboka «Fem toneangivende personer» sammen med to prestekollegaer. Der utforsker vi temaet mangfoldsledelse i lys av Efeserne 4 og egne ledererfaringer.

Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirken i tiden fremover?

Vår største utfordring og mulighet er å formidle vårt unike budskap om livet med Jesus – tilgivelse, nåde, frelse og et håp ut over dette livet. Dette skiller oss fra andre aktører. Kirken kan bare være relevant ved tydelig å løfte fram det ingen andre naturlig kan gi.
Vi må være et tilgjengelig åndelig hjem, særlig for et økende antall unge som søker mening og tilhørighet. Derfor må vi også utruste våre egne til å ta imot nye, fordi kirkelig ansatte alene ikke vil være nok.

En annen utfordring er å være en samlende kirke som gjenkjennes både lokalt og nasjonalt, samtidig som vi gir rom for lokalt særpreg. Polariserende trender globalt og nasjonalt kan true fellesskapet, også hos oss, men kirken har en unik mulighet til å bygge broer på tvers av livssituasjoner og bakgrunner. Som folkekirke ønsker vi å være på hvert nes og i hver dal. Økonomi vil bli en stor utfordring. Det vil kreve nytenkning og lokalt engasjement. Når kirkens plass ikke tas for gitt, kan nye krefter og ressurser frigjøres i samarbeid mellom menigheter, organisasjoner og lokalsamfunn. Dette har skjedd før – og kan skje igjen.

Hvilken rolle tenker du at Den norske kirke skal ha som folkekirke i et livssynsåpent samfunn?

Den norske kirke har et særlig ansvar i et livssynsåpent samfunn, både som stor samfunnsaktør og som forvalter av verdier som har formet landet i over tusen år. Dette forplikter oss til å møte andre livssyn med ydmykhet, ikke misbruke makt eller trenge andre bort. Vi skal være åpne og respektfulle – og samtidig tydelige på vår egenart. At kirken vil oppleves mer fremmed i en sekulær tid, må ikke lamme oss; fremmedhet er egentlig kirkens normaltilstand. En folkekirke som ikke skjuler sår og mangler, men samtidig er trygg i sin identitet, truer ikke andre. Den gir rom for flere.

Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse?

Min viktigste oppgave som biskop blir å være til stede for dem som arbeider i menighetene. Som prest vet jeg hvor mye det betyr med en biskop som lytter, inspirerer og viser omsorg når ting er krevende. Biskopens oppmerksomhet utgjør en forskjell, og visitasene vil fortsatt være et viktig verktøy. Jeg vil bidra til en kultur der nye forsøk er lov, og la det som lykkes, komme andre for øre. Rollen som enhetsbærer og brobygger blir sentral, både i teologiske spørsmål og i konflikter som ofte har andre årsaker. Kirken må bygge mer kompetanse i egne rekker på å forebygge og håndtere vanskelige konflikter tidlig.

Å være kreativ, utforskende og grundig som forkynner vil være en viktig del av min tjeneste – i store og små sammenhenger, for barn, ungdom og voksne. Kjernen er Kristussentrert forkynnelse av Guds nåde og kall til etterfølgelse. Jeg vil vise hvordan Jesus går med oss i hverdagen og kan forme våre liv og samfunn. Bibelen er for meg en levende bok som stadig utfordrer vår kultur og handlingsmønster. Det finnes et utall veier til Jesus, men vi har bare fått åpenbart én vei til Gud – Jesus selv. Det vil jeg stadig formidle.

Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?

Det er sikkert noen som er spørrende til om jeg har nok presteerfaring fra en tradisjonell folkekirkemenighet. Jeg har lengst fartstid fra misjonsarbeid i Brasil, menighetsplanting i Norge, flerkulturelt menighetsliv og ti år som sokneprest i Den norske kirkes foreløpig eneste valgmenighet. Som nå sokneprest i Gand, er jeg begeistret for mulighetene som folkekirken rommer. Som tidligere biskoper har erfart, kan også min bakgrunn vekke skepsis hos noen. Men jeg er godt kjent med vårt bispedømmes egenart. Jeg tror jeg vil kunne møte mangfoldet i kirkelandskapet med stor respekt og åpenhet.

Hva kan du med din kompetanse og erfaring tilføre Stavanger bispedømme og bispekollegiet i arbeidet med å realisere Den norske kirkes visjon?

Jeg vil fremheve min internasjonale bakgrunn fra misjon i Brasil og arbeid med flerkulturelle miljøer i Norge, samt erfaringer med endringsledelse, nybrottsarbeid og misjonal menighetsutvikling i begge land. Det som kan være et «utenfra-blikk», håper jeg å gjøre til en styrke når vi skal tegne visjoner og utvikle en kirke som møter raske samfunnsendringer og et voksende åndelig og kulturelt mangfold. De senere årene har jeg arbeidet mye med åndelig veiledning, tro og psykisk helse, samt mangfoldsledelse i kirke og samfunn – bl.a. gjennom mine bokprosjekter.

Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?

Mange beskriver meg som en brobygger og en trygg samtalepartner. Fra tiden i Brasil og til nå har jeg forholdt meg til svært ulike teologiske og kulturelle settinger. Mitt inntrykk er at jeg har virket samlende, også når jeg har vært tydelig. Som biskop får jeg nødvendigvis en bredere rolle. Spenninger og uenighet behøver ikke være farlig. Men jeg blir ikke noen aktivist for én kirkefløy. I tråd med det avtroppende biskop Anne Lise har vektlagt – ønsker jeg å vinne tillit og være biskop også for dem som tenker annerledes enn meg.

Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?

Det motiverer meg å være prester og kirkelige ansattes biskop, - en som ser, inspirerer, veileder og oppmuntrer. Dernest er jeg motivert av å kunne fylle en større lederrolle i en tid med store endringer både i kirke og samfunn. Så er jeg glad for at biskopen utpekes, det er ikke en stilling man søker på, for jeg trives veldig godt som sokneprest i Gand. Får jeg fortsette på det jeg har begynt der, er jeg glad. Folk jeg stoler på og som både vil bispedømmet og meg vel, har bedt meg si ja. Derfor stiller jeg meg til disposisjon.

Stavanger bispedømme har ungdom og unge voksne, rekruttering, diakoni og samarbeid mellom bispedømme, fellesråd og menighetsråd som satsingsområder. Hvordan ser du for deg å kunne bidra på disse områdene som biskop?

Alle disse områdene engasjerer meg i min prestehverdag. Jeg kommer med ferske erfaringer fra ungdomsarbeid i egne menigheter. Jeg har hatt en del å gjøre både lokalt og sentralt med flere av de organisasjonene og institusjonene kirken trenger å samarbeide med, både når det gjelder ungdom, unge voksne og rekruttering til kirkelige stillinger. Lokalt i Sandnes skjer det mye spennende i det diakonale arbeidet, særlig i møte med innvandrere, rusavhengige, mennesker med funksjonsnedsettelse og ensomme i alle aldre. Det er interessant å se muligheter åpne seg for samarbeid mellom menighetene og offentlige instanser. Jeg har jobbet som både prest og daglig leder i menigheter i vårt bispedømme siden 2013 og har gjort meg mange erfaringer om samarbeidet på ulike nivåer som vil være nyttig som biskop.

Den norske kirke har hatt en lang debatt om likekjønnet samliv. Hva er dine synspunkter i dette spørsmålet?

Jeg står fortsatt for den klassiske bibelske forståelsen av ekteskapet som en ordning mellom én mann og én kvinne, og er glad for at det fortsatt er plass for at jeg kan undervise og praktisere i henhold til dette synet i vår kirke. Samtidig er jeg ikke uberørt av samtaler og menneskemøter helt fra 90-tallet da jeg var prestestudent og til nå. Vi vet mer om homofile og lesbiskes situasjon og livserfaring og jeg ser flere nyanser enn jeg gjorde da. Jeg vil anerkjenne modige krefter i kirken som har bidratt til å utfordre meg på hvordan mine holdninger, ord og handlinger kan oppleves. I egen menighet og sammenheng øver vi oss på å leve med uenighet og samtidig respektere hverandre i de valg mennesker tar. Ja, jeg har vært en profilert prest på dette området, til glede for noen og sorg for andre. Jeg tror selve debatten har større plass i avisspaltene enn i det lokale menighetslivet, og jeg håper jeg kan bidra til et annet fokus som biskop.

Hvordan ønsker du som biskop å legge til rette for videreutvikling av gudstjenestelivet i bispedømmet?

Stavanger har utmerket seg med sin gudstjenestekreativitet gjennom årene, til glede og bekymring både i og utenfor vårt bispedømme. Jeg har stått midt i dette endringsarbeidet der vi noen ganger har lykkes, andre ganger har gått tilbake på ting. Fremover blir det viktig å ivareta det beste i vår liturgiske tradisjon, og fortsatt legge til rette for lokalt særpreg og fornyelse, forutsatt at eksperimenter ikke virker splittende, men tvert imot bidrar til vekst og gudstjenesteglede. I dette arbeidet blir det avgjørende å lytte godt til det tverrfaglige miljøet i stabene og bygge gode lag av frivillige og ansatte.

På hvilke områder vil du særskilt ønske å arbeide med utvikling av menighetene i bispedømmet som biskop?

Bispedømmet har allerede tydelige satsingsområder som jeg ønsker å videreføre: ungdom og unge voksne, rekruttering, diakoni og samarbeid. En nøkkel i alt dette er å kalle og utruste frivillige – både unge og voksne – til å følge Jesus i menighetslivet og i hverdagen. I min veiledning av menighetsledere gjennom mange år, har vi fokusert på sammenhengen mellom menighetsutvikling, et engasjert trosliv og det å utruste vanlige mennesker til et liv som disipler. Her tror jeg på å lære av andres erfaringer, både nasjonalt og fra den verdensvide kirke, samtidig som vi bygger på lokale forutsetninger. All menighetsutvikling må begynne der vi er, med de ressursene vi har.

Med økende uro globalt og nasjonalt, har folkekirken en unik mulighet som sosial institusjon til å være en stabiliserende og meningsbærende samfunnsaktør. Her ligger det et stort potensial i å utforske kirkens og menighetenes rolle som brobyggere på tvers av økende sosiale og kulturelle skillelinjer. (Jfr. Robert D. Putnams forskning om «sosial kapital».)

Hvordan vil du forvalte mulighetene bisperollen gir til å representere kirken i offentligheten?

Det kan virke krevende å balansere tiden mellom det å være tilgjengelig i offentligheten og ha tid til alt det andre som fyller bisperollen. Samtidig har biskopen en unik mulighet til å få offentlighetens søkelys på det viktige arbeidet kirken gjør og står for. Her vil jeg søke å være både kreativ, nytenkende og klok, bl.a. i møte med media og ved bruk av digitale verktøy, det være seg sosiale medier og podkast. De siste ti årene har jeg gjort en del på dette området, og tror jeg behersker både det skriftlige og mer spontane muntlige formatet ganske godt. Blant annet i forbindelse med større ulykker og begravelser, har jeg selv erfart hvor viktig det er at kirken møter media på en åpen og klok måte.

Lenker

Foto av Vidar Mæland Bakke til nedlastning

Dokumenter

CV 2026 Vidar Mæland Bakke

Vidar Mæland Bakke

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Chrome

Firefox

Safari