Karen Margrete Eikenes Mestad

Karen Margrete E. Mestad har vært studieleder på teologistudiet ved VID vitenskapelige høyskole Stavanger siden 2025. Hun har tidligere bl.a vært førsteamanuensis i praktisk teologi og praktikumsleder ved VID vitenskapelige høyskole og sokneprest i Hundvåg menighet. Hun har doktorgrad i praktisk teologi fra VID vitenskapelige høyskole.

Gi en kort beskrivelse av deg selv.

Gift og mor til to. Eg er oppvaksen på eit lite småbruk i ei lita bygd i Gloppen kommune i Nordfjord som eldst av tre søsken. Oppveksten ved fjorden gjer at eg har ein særleg kjærleik for sjøen. Det å komme meg ut på sjøen gir krefter og energi. Som person er eg relativt roleg og avbalansert. Eg er trygg på meg sjølv, men eg tar ikkje så mykje plass i større sosiale lag, og er ikkje den som hiv meg frampå i alle samanhengar. Dette endrar seg når eg går inn i ei rolle – anten det er som møteleiar, undervisar, gudstenesteleiar eller i andre samanhengar der rolla er tydeleg. Då er eg ikkje redd for å ta den plassen eg skal ha. Samtidig er eg oppteken av å lytte og sleppe andre til. Eg er glad i menneskemøte, og set særleg pris på samtalar der vi rører ved viktige spørsmål i livet.

Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?

Frå utdanninga ved Misjonshøgskolen har eg med meg ei tydeleg forståing av at evangeliet er for alle menneske, og at alle menneske har rett til å få høyre den gode bodskapen om Jesus Kristus. I tillegg vil eg trekke fram frå utdanninga mi det sterke fokuset på å søke å forstå konteksten ein er i. For å kunne vere ein god teolog og prest meiner eg at ein må søke å forstå kva som pregar staden og den kyrkjelyden ein er i. Sjølv korte geografiske avstandar kan innebere store skilnader i så måte.

Som prest er eg også blitt prega av stadane eg har tenestegjort. Frå Romsdal ber eg særleg med meg det gode samarbeidet mellom kyrkje og bedehus og kva vi kan vinne på å samarbeide. Frå Hundvåg ber eg nok særleg med meg kor viktig kyrkja kan vere for menneske sjølv om dei ikkje kjem på søndagens gudsteneste. Aktivitetar som kor, klubbar og sosiale treffpunkt er viktige i menneske sine liv. I tillegg erfarte eg kor viktige dei kyrkjelege handlingane er. Både ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd opplever og erfarer menneske at kyrkja er deira. Alle menneskemøta knytt til desse handlingane har i stor grad prega meg som teolog. Ikkje minst har dei prega forståinga mi av kva og kven kyrkja er og kven kyrkja er til for. For meg er det viktig at døra inn til både kyrkjeromma og fellesskapa våre er høg og brei, at terskelen er lav og at dei som møter kyrkja i ulike samanhengar skal få kjenne at dei er sett og høyrer til der.

Frå arbeidsåra mine ved Misjonshøgskolen og VID har eg fått ei enno større forståing av kor viktig det er å halde fram den teologiske refleksjonen og stadig utvikle meg som teolog. Dette har eg gjort i doktorgradsarbeidet mitt, og dette får eg stadig gjere knytt til både arbeidet med undervisning, rettleiing og forsking. Eg er nysgjerrig på og ynskjer å stadig søke ny kunnskap om kyrkjelege praksisar. Det eg er særleg oppteken av i desse samanhengane, er å ikkje gløyme dei teologiske perspektiva i analyse og drøftingar. Samla sett vil eg på bakgrunn av dette karakterisere meg sjølv som ein sentrumsteolog med eit misjonalt og diakonalt blikk, og som stadig vil utforske korleis vi kan forstå og utvikle kyrkjelege praksisar lokalt og globalt.

Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

Leiarerfaringa mi plasserer eg i fire ulike kategoriar: 1. Presteerfaringa mi, og då særleg erfaringa som sokneprest, 2. Stillingane som praksiskoordinator og praktikumsleiar ved VID, 3. Noverande stilling som studieleiar for teologiprogrammet, 4. Frivillige verv. Desse fire kategoriane er ulike, og dei inneber ulike ansvarsområde. Sjølv om eg som prest ikkje har hatt personal- og økonomiansvar, har eg vore oppteken av at «I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten.» (Tjenesteordning for menighetsprester § 10) Dette leiaransvaret har eg vore oppteken av å ta både med arbeidet knytt til gudstenester, til sokneråd og i samarbeid med stab og frivillige.

I dei ulike stillingane eg har hatt ved VID har eg bidratt til å lage gode strukturar og rutinar for mellom anna praksis. Det er viktig for meg å vere tydeleg både overfor studentar og rettleiarar på kva vi som institusjon forventar. Stillinga som studieleiar ved teologiprogrammet inneber også personal- og økonomiansvar. Også her er eg oppteken av å lage gode strukturar, vere føreseieleg og tydeleg. Dette inneber å lage gode rutinar og legge til rette for at medarbeidarar kan gjere jobben sin på best mogleg måte. Både som frivillig og løna leiar er eg oppteken av å skape og å legge til rette for samarbeid og gode arbeidsfellesskap. Det er viktig for meg å bruke andre sin kompetanse på best mogleg måte og spele andre gode. På den måten meiner eg at vi som fellesskap både arbeider best mogleg saman og får til eit best mogleg resultat. For meg som leiar er det også viktig å, i den grad det er mogleg, involvere andre når avgjerder skal takast, og å få tilbakemelding på eige arbeid. Det er også viktig for meg å vere tydeleg på kva retning eg ynskjer vi skal gå i. Når vi som fellesskap har blitt einige om ei retning er eg oppteken av å løfte blikket og minne oss om kvar vi skal og kva som er målet. Som leiar er det også viktig for meg å vere tilgjengeleg og til stades for medarbeidarane mine slik at dei kan komme til meg med det dei ynskjer å drøfte.

Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirken i tiden fremover?

Det er både ei utfordring og moglegheit å skulle vere ei kyrkje for alle generasjonar. Korleis kan vi legge til rette for at barn, unge og familiar finn sin plass i fellesskapa? Ei anna stor utfordring er rekruttering til kyrkjeleg teneste. Dersom Den norske kyrkja (Dnk) framleis skal vere ei landsdekkande folkekyrkje er vi avhengig av å rekruttere både prestar, diakonar, kateketar, kyrkjemusikarar og andre kyrkjelege arbeidarar.

Hvilken rolle tenker du at Den norske kirke skal ha som folkekirke i et livssynsåpent samfunn?

Dnk kan og bør ha ei sentral rolle som kulturberar og tradisjonsberar i eit livssynsope samfunn. Dnk har og kompetanse som bør brukast også i framtida. Dette gjeld særleg knytt til kriser, katastrofar og sorgarbeid. Dnk er ein del av totalberedskapen i landet vårt. Samstundes er det viktig å halde fram den unike posisjonen Dnk har som trusformidlar og som tilbydar av kristne fellesskap i lokalsamfunn i heile landet. Eg meiner det er viktig at Dnk framleis er ei landsdekkande folkekyrkje. Det er også viktig å ha i mente at det er store forskjellar på korleis det livssynsope samfunnet ser ut både ulike stader i landet og ulike stader i Stavanger bispedøme. I nokre lokalsamfunn spelar kyrkja ei sjølvsagt og sentral rolle både i kvardag, fest og sorg. Kyrkja blir sett på som ein viktig samfunnsaktør. Andre stader er mangfaldet større og kyrkja må arbeide målretta for å bli rekna med som ein viktig aktør. Eg er likevel oppteken av at vi må minne oss om at vi ikkje er den einaste livssynsaktøren. Namnet «Den norske kyrkja» kan gi eit uheldig signal til alle andre kyrkjesamfunn i Noreg. I liten grad har Dnk greidd å ta imot og integrere kristne som kjem frå andre land og kulturar. Det er difor svært viktig at Dnk arbeider vidare med dette, og ikkje minst anerkjenner og samarbeider med kyrkjer og fellesskap der kristne innvandrarar har funne seg til rette.

Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse?

I tenesta som biskop vil eg særleg legge vekt på å oppmuntre og støtte kyrkjelydar, kyrkjeleg tilsette og andre medarbeidarar. Det vil vere viktig med eit godt samarbeid med prostane slik at dei kan utøve tenesta si på best mogleg måte. Eg er særleg oppteken av rekruttering. Dette inneber rekruttering til kyrkjeleg utdanning og samarbeid med utdanningsinstitusjonane. Men det inneber også å ta vare på prestane som er i teneste og forvalte ein god personalpolitikk som gjer at prestar held ut i tenesta si. I teologistudiet er vi opptekne av danning og rettleiing. Dette tar ikkje slutt når ein tek til som prest, og eg vil arbeide for at kyrkjeleg tilsette får godt fagleg påfyll og rettleiing i tenesta.

Dåpen er heilt sentral og avgjerande for meg. Den er viktig for meg personleg, og den er heilt sentral i forkynninga mi. Det å kunne kvile i, tru på og formidle at vi er tatt imot av Gud og har fått del i Guds nåde er viktig for meg både som menneske og forkynnar. Alle menneskemøta på Hundvåg gjer at eg ofte kjem tilbake til inkarnasjonen og namnet Immanuel – Gud med oss. Jesus kom til oss for å vere nær oss og for å vise oss kven Gud er. Eg ber med meg eit engasjement og eit ønske om at alle menneske skal få erfare at Gud er med dei uansett korleis livet ser ut og kva dei møter. Dette gir håp for livet her og no og for æva.

Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?

Å ta plass i det offentlege rom. Særleg når dette er knytt til konfliktsaker. Å kunne sørge for ein god balanse mellom arbeid og fritid vil også bli utfordrande.

Hva kan du med din kompetanse og erfaring tilføre Stavanger bispedømme og bispekollegiet i arbeidet med å realisere Den norske kirkes visjon?

Erfaringa som sokneprest i ein av Stavanger bispedøme sine kyrkjelydar er avgjerande. Åra eg har hatt i akademia har gitt meg høve til å reflektere både over eigen praksis og over eksisterande praksisar i Dnk. Det at eg har ein doktorgrad i praktisk teologi og kjenner godt til fagfeltet, meiner eg gir meg ein teologisk ballast som kan vere med på å realisere Dnk sin visjon.

Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?

Stavanger bispedømme er samansett. Det er både geografiske og teologiske skilje. Eg meiner at noko av styrken min er at eg evner å vere samlande både som menneske og som teolog. Det at eg er utdanna ved Misjonshøgskolen, vaksen opp i NMS og framleis har eit engasjement i organisasjonen meiner eg kan gi ein inngang i nokre samanhengar. Erfaringa frå Romsdal der kyrkje og bedehus gjekk hand i hand er viktig. For meg er respekt for andre sine synspunkt viktige, og eg er oppteken av å lytte meg inn til ulike samanhengar og kontekstar. Dette inneber også at eg vil lytte til dei stemmene som kanskje ikkje alltid blir lytta til.

Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?

Det som først og fremst motiverer meg er ønsket om å bidra i Guds misjon. Å vere biskop er eit stort ansvar, men det er også ei stor moglegheit til å vere med å forme kyrkjelivet i Stavanger bispedømme. Eg saknar det å vere liturg og å forkynne, og det vil eg få gode høve til som biskop.

Stavanger bispedømme har ungdom og unge voksne, rekruttering, diakoni og samarbeid mellom bispedømme, fellesråd og menighetsråd som satsingsområder. Hvordan ser du for deg å kunne bidra på disse områdene som biskop?

Ved teologiutdanninga ved VID har vi i lengre tid vore bekymra for rekrutteringa til presteteneste. I liten grad rekrutterer vi no unge menneske til studia våre, og dei unge vi rekrutterer kjem i liten grad frå Dnk. Eg oppfattar dette på mange måtar som ein temperaturmålar på det kyrkjelege arbeidet for og med ungdom og unge vaksne i landet vårt. Sjølv om det absolutt finst arbeid for og med unge og unge vaksne i dette bispedømet, er det tydeleg at det er viktig å satse på dette. Mange unge finn seg til rette i frikyrkjelege og lågkyrkjelege samanhengar. Eg er oppteken av å arbeide for at vi greier å skape gode møteplassar og fellesskap også innanfor Dnk. Då eg arbeidde som sokneprest var eg oppteken av å ha eit godt samarbeid med dagleg leiar. Når det no er bestemt at det framleis skal vere to arbeidsgjevarlinjer i Dnk, ser eg det som særs viktig å arbeide for å få til eit best mogleg samarbeid mellom bispedøme, fellesråd og sokneråd slik at dette blir eit samvirke og ikkje parallelle linjer som ikkje møtest og samhandlar.

Den norske kirke har hatt en lang debatt om likekjønnet samliv. Hva er dine synspunkter i dette spørsmålet?

Etter at Kyrkjemøtet i 2016 gjorde vedtak om at det er to likeverdige syn på likekjønna samliv har eg vore open for å vie nokon av same kjønn. Når det er sagt meiner eg det er viktig å respektere at vi har to syn i kyrkja vår.

Hvordan ønsker du som biskop å legge til rette for videreutvikling av gudstjenestelivet i bispedømmet?

Arbeidet med gudsteneste og gudstenesteleiing har vore sentralt både i arbeidet mitt som prest og som undervisar og forskar. Eg er oppteken av at arbeidet med gudstenestene skal vere prega av kvalitet. Det betyr blant anna at eg vil arbeide for at alle faggrupper som har ansvar for gudstenestearbeidet er godt kvalifiserte og reflekterte i dette arbeidet. Eg er oppteken av å finne ein god balanse mellom tradisjon og fornying, gjenkjenning og fleksibilitet. Involvering av frivillige i gudstenestearbeidet vil eg uansett halde fram som ein viktig verdi.

På hvilke områder vil du særskilt ønske å arbeide med utvikling av menighetene i bispedømmet som biskop?

Gudstenestelivet, diakoni, kyrkjelege handlingar (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) som sentrale deler av kyrkjelydsarbeidet, fellesskap for familiar, unge og unge vaksne. Men det er ikkje gitt at alle kyrkjelydar skal gjere alt. Å utforske moglegheiter for samarbeid på tvers av kyrkjelydsgrenser vil også vere viktig.

Hvordan vil du forvalte mulighetene bisperollen gir til å representere kirken i offentligheten?

Bisperolla er offentleg. På visitasar vil det vere viktig å møte sentrale samfunnsaktørar. Når det gjeld media vil eg vere avhengig av gode medarbeidarar som kan hjelpe meg til å vite tid og stad for når eg skal tre inn i den offentlege samtalen, og korleis eg skal gjere det.

Lenker

Foto av Karen Margrete Eikenes Mestad til nedlasting

Dokumenter

CV 2026 Karen Margrete Mestad

Karen Margrete Eikenes Mestad

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Chrome

Firefox

Safari