Kirkevalget består av to valg: Valg til landets mer enn 1100 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd. De som sitter i bispedømmerådene utgjør samtidig Kirkemøtet, gjerne kalt Den norske kirkes «storting» (med 116 medlemmer).
Til menighetsrådene hvert år skal det samlet velges det mer enn 7000 medlemmer. I menighets-rådene sitter det «vanlige» kirkemedlemmer som har et engasjement for kirken i lokalsamfunnet, i tillegg til menighetens prest. Deres oppgave er å sørge for liv og aktivitet i kirken, og for at menigheten når sine målsetninger. Ikke minst skal menighetsrådet bidra til at det er et godt tilbud for barn og unge i den lokale kirken, og at folk gjennom gudstjenester og andre samlinger får næring til troen. Menighetsrådet har også uttalerett når nye prester eller andre skal ansettes i menigheten.
I bispedømmerådet sitter det både leke («vanlige») medlemmer, en prest, en kirkelig tilsatt og biskopen, til sammen 10 medlemmer. Bispedømmerådet er et tilsettingsorgan for prester og noen andre stillinger. Rådet uttaler seg også om viktige teologiske, administrative og samfunnsmessige spørsmål.
Ved valget i 2015 var det første gang at det var to lister å velge imellom ved valget av nytt bispedømmeråd: Åpen folkekirkens liste og nominasjonskomitéens liste. Ved valget i 2019 var det enda en liste: Bønnelista.
Kirkemedlemmer som fyller 15 år i løpet av valgåret, eller er eldre, har stemmerett ved kirkevalget. Det betyr at over tre millioner er stemmeberettigede.
Oppslutningen ved menighetsrådsvalget i Agder og Telemark var i 2019 på 13,4 prosent, mens den til bispedømmerådsvalget var på 12,5 prosent.
Lenke: www.kirkevalget.no