Om inkluderende menigheter
Allikevel viser erfaringen at en inkluderende kirke ikke kommer av seg selv. Det krever bevisst ledelse, bearbeiding av holdninger og konkrete tiltak. I kirka kan inkludering defineres som den endringsprosess som må til for at alle skal ha mulighet til å delta og føle tilhørighet på lik linje.
Veien fra segregering og ekskludering til integrering og inkludering har vært lang og krevende både i samfunn og kirke. Mange er de som på papiret både er integrert og inkludert, men som fortsatt sitter ensomme og relativt isolert tilbake. Derfor utfordres kirken og menighetene til å tenke inkludering og å legge til rette for mennesker på en enda tydeligere måte.
At en menighet består av ulike mennesker med ulike erfaringer og utrustning er en ubetinget styrke. I kirken lærer vi at Gud blir synlig i vår svakhet. I møte med mennesker med funksjonshinder får vi som menighet hjelp til å tenke alternativ kommunikasjon og øvelse i å bruke oss selv som hele mennesker når nær vi nærmer oss den treenige Gud og vår neste.
Selv om det ligger i en menighets vesen og oppdrag å være inkluderende er det noen ganger viktig å legge til rette for konkrete tiltak for og med mennesker med funksjonsnedsettelse. Slike (viktige) tiltak må imidlertid ikke skygge for å legge til rette for at alle kan delta i menighetens ordinære arbeid med gudstjenester, trosopplæring og diakoni.
Agder og Telemark bispedømme har vedtatt en strategiplan for Inkluderende kirkeliv/HEL-arbeidet.
Planen gjelder fra 2018-2022. Se lenke under.