Forskjell på kirkebesøk og gudstjeneste:
Det er viktig å skille mellom skolegudstjenester og undervisning.
Alt skolesamarbeid som ikke er gudstjeneste, skal lages ut fra kompetalemål i de ulike læreplanene. Et slikt samarbeid må ikke inneholde forkynnelse eller religionsutøvelse.
Skolegudstjenester:
- En skolegudstjeneste er av forkynnende karakter, og fritaksretten gjelder.
- Skolene er oppfordret til å legge tilrette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse med høytider, skriver UDIR.
- Det er ikke alle som ønsker å delta i en kristen gudstjeneste. Det er viktig at det gis god informasjon om fritaksmulighet, og at skolen tilbyr likeverdige alternative opplegg. Skolen har ansvar for å håndtere fritaksretten på en ryddig måte. UDIR anbefaler aktiv påmelding til skolegudstjenester, men det er opp til skolen hvordan de gjør dette.
- Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.
- Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.
- Skolegudstjenesten skal ikke ivareta kompetansemål i ett bestemt fag, og regnes ikke som en del av KRLE-faget.
- Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, kan melde om fritak fra deltagelse i gudstjenester. Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester.
Skriv fra UDIR ang. skolegudstjenester, februar 2019: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/saksbehandling/skolegudstjenester/
Fritaksretten:
Denne er knyttet til alle fag og hele skolens virksomhet, selv om KRLE-faget i praksis har en særstilling. Denne retten består i at elever skal få fritak fra deler av undervisningen dersom foreldrene opplever denne aktiviteten som utøvelse av annen religion eller tilslutning til et annet livssyn. Man kan ikke få fritak for kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. Elevene må få med seg den kunnskapen de trenger for å forstå det samfunnet de er en del av, og for å lære om både eget og andres livssynsmessige ståsted.
Hvem bestemmer?
Det er skolen, dvs rektor, som normalt bestemmer om skolen skal samarbeide med kirken. Formelt er det skoleeier (kommunen) som har ansvaret. Skolen blir drevet av kommunen, men skolesjef delegerer det daglige ansvaret til rektor. Mulighetene for samarbeid bygger først og fremst på kontakt, gjensidig tillit og et godt innhold i samarbeidet innenfor læreplanens rammer.
Hva har kirken i skolen å gjøre?
I Grunnlovens paragraf 2 står det at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.
Som Norges folkekirke har vi en særskilt rolle og
samfunnsansvar. Kirke-skole-samarbeid er en del av kirkens samfunnsansvar.
Aktuelle utdrag fra Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Jamfør våren 2019:
§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.
§ 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk
Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#§2-3
Skole-kirke samarbeid er forankret i skolens:
- Formålsparagraf
- Læreplanens generelle del (ved ny læreplan er riktig navn Overordnet del av læreplanverket)
- Kompetansemålene