Trenøkkelen

Jul er den kristne høytiden som uten tvil blir mest feiret i vårt samfunn. Kredittkortene går varme. Familier samles, og det er den perioden i året hvor vi spiser aller mest god mat. Samtidig er julen som et forstørrelsesglass. Det fine blir enda finere, mens det såre oppleves enda sårere. De vonde relasjonene smerter enda mer. Ensomheten blir større. Fattigdommen blir aldri så tydelig som i julen. For noen er julen en tid man gleder seg til, mens andre gleder seg til julen er over.

 

Det er et paradoks at jul feires med så mye pomp og prakt. For det er jo egentlig det motsatte julen handler om. Vi ser en fattig familie som har lagt ut på en lang vandring. Ikke fordi de hadde lyst, men fordi keiseren hadde befalt det. Det var ingen vei utenom selv om Maria kunne få barnet når som helst. De to som snart skal bli foreldre får bokstavelig talt oppleve boligkrisen. På tross av at alle kunne se at de trengte et sted for natten, var det ikke plass i vertshusene. Ingen av de som var innenfor tilbød dem sin plass. Skuffet gikk de fra dør til dør.

 

Når så barnet blir født, er det i en stall. De som først kommer til stallen er ikke de rike, men de fattige gjeterne. Nei, pomp og prakt passer ikke inn i juleevangeliet.

 

Augustin, en kirkefader som levde på 300 tallet sa en gang:

«En trenøkkel er ikke så vakker som en som er laget av gull, men hvis det er den som kan åpne døren og ikke gullnøkkelen, så er den mye mer nyttig.»

 

Nå er vi inne ved kjernen av juleevangeliet. Hvis Gud hadde sendt sin Sønn julenatt for å gjøre inntrykk og skape beundring, da hadde han kommet på en annen måte. Hvis det var for å imponere, hadde han kommet med all sin makt og velde. Da hadde selv keiseren i sitt palass vært nødt til å kaste seg ned i beundring. Men når han kommer så enkelt og stille til vår jord, er det fordi han ønsker å nå helt inn til oss.

 

Jesus tok av seg sin verdighet og kom som et menneske. Han var fortsatt Guds Sønn, men han ble samtidig menneske som en av oss. Han ble sårbar, trett, sliten, gråt og tryglet til sin Far. Det står om Jesus:

Materialet Gud bruker er ikke gull, men tre. Jesus ble lagt i en krybbe av tre da Han kom til jorden. Gud brukte stokkene fra et tre da han skulle frelse oss. To bjelker satt sammen i et kors. Det var slett ikke så vakkert som keiserens palass, men det er dette korset som åpner veien for oss.

                Fra krybben til korset gikk veien for deg

                Slik åpnet du porten til himlen for meg.

 

Hva er vel en gullnøkkel beregnet til pynt, sammenlignet med en nøkkel av tre som kan føre oss inn til noe stort. En nøkkel som kan åpne en stengt dør. ”I dag er det født dere en Frelser. Han er Kristus, Herren.”

 

Med ønske om en velsignet julehøytid.

 

Stein Reinertsen

Biskop i Agder og Telemark