«I oppstarten trenger jeg antagelig mest av alt å lære meg navn og drikke mye kaffe, og stille alle de dumme spørsmålene før det er for sent», sier Ingrid Ribe-Nyhus og smiler.
Kreativ og engasjert
Hun gleder seg til å komme til menigheten i Vang, til et sted der hun kan bli kjent med menigheten og med folk som bor i soknet. Tidligere har hun vært prest mange steder, men felles for alle er at det har vært by-menigheter med stor gjennomtrekk. For første gang har hun en jobb med et langtidsperspektiv. «Det har jeg aldri kunnet unne meg tidligere», sier hun.
Ingrid Ribe-Nyhus har flyttet hjem. Etter noen år i Oslo og Bergen flyttet hun tilbake til Hamar i fjor for å skrive bok. Romanen «Så det ikke blir borte» ble utgitt i august. Den handler om Eva som er teologistudent, men etterlatt i et mørke og i villrede om hun fortsatt kan bli prest.
Forfatteren selv har jobbet som sykehusprest på Elverum sykehus mens hun har skrevet. «Som sykehusprest får jeg også gjøre det jeg kanskje liker aller best- nemlig samtale med folk, det vi ofte kaller sjelesorg», sier hun. Hun er engasjert i eksistensielle og teologiske problemstillinger. Som podcast-vert for Kulturmisjonen får hun dykke inn i den dagsaktuelle kulturstrømningen og diskutere de store spørsmålene.
«Boken «Så det ikke blir borte», skildrer barndom og Bach, Freud og fugleegg, trass, savn, overføring og overskridelse. Med lekent språk og lysende observasjoner har Ingrid Ribe-Nyhus skrevet en roman om det umistelige», skriver forlaget om boken. Foto: Efrem forlag
Hva slags prest er du?
«Det burde kanskje andre svare på, men jeg er i alle fall glad i variasjonene i presteyrket, (foruten å fylle ut skjemaer og reiseregninger og arbeidsplaner) å feire Gudstjeneste sammen, og prosessen fram mot en preken. Evangelietekstene - i særdeleshet- gir og gir, og derfor blir en ny preken over samme tekst aldri den samme. Det er forunderlig!»
Den nye kapellanen i Vang er en som tar initiativ til nye arrangementer og konsepter i kirka. Hun er også kreativ for å finne nye måter til å invitere flere inn, og er overbevist om at kirka kan tilby unike fellesskap som mange i vårt samfunn hadde trengt og hatt glede av. I soknet hun nå skal tjene er det to kirker: « Vang kirke har jeg vært i nøyaktig 2 ganger- en gang i begravelsen til en venn for snart tjue år siden, og en gang på gudstjeneste for noen uker siden. Jeg husker den som en veldig vakker kirke- og så gjenstår det å se Øvre Vang kirke som jeg hører mye fint om», sier hun.
Nå hun har anledning, så ofte hun kan, søker hun til familiehytta i Oppdal. «Jeg har to barn på straks 2 år og 4 år, og det opptar jo det meste av det folk kaller «fritid». Ingrid Ribe-Nyhus har nå slått seg til ro på Hamar og håper å bli boende her, kanskje resten av livet.
Vi ønsker lykke til i tjenesten og ønsker henne varmt velkommen til Vang.
Øvre Vang (rød) og Vang kirker. Foto: Aslaug S. Haugen.
