Vi har fått anledning til å besøke Vestbredden og vår søsterkirke, ELCJHL, som har fem menigheter der, og en i Jordan. Deres biskop, Sani Ibrahim Azar, inviterte oss.
Besøket berørte oss sterkt og vi ønsker å dele den store smerten som møtte oss. I håp om å bidra til at deres stemme blir hørt, og med en bønn om at det snart må bli en ende på lidelsene og en slutt på krigen.
Bare en time unna, på Gaza, lider, sulter og dør sivile palestinere under den humanitære blokaden, og av Israels bomber som har falt i månedsvis og ødelagt deres byer og steder. Gjennom Kirkens Nødhjelp støtter Den norske kirke Al Ahli, det anglikanske sykehuset i Gaza, hvor medarbeidere står på døgnet rundt, under ufattelige forhold. Våre palestinske søsken lever i stor frykt for familie og venner i Gaza som de ikke får kontakt med lenger. Selv er mange uten inntekt mens frykten, aggresjonsnivået og grensepostene gir et enormt press. Våre partnere beskriver det slik: «Vi lider under kronisk stress-syndrom». Flere av ungdommene vi møtte var tydelig preget, noen av dem er selv fra Gaza. Vilkårlige arrestasjoner gjør mange foreldre redde for å la tenåringer bevege seg fritt.
Den lille minoriteten med det viktige sosiale oppdraget
Det foregår en betydelig opptrapping av vold og undertrykkelse på Vestbredden. Mer enn elleve hundre fedre, mødre, eldre og barn, er drept siden Hamas' terrorangrep i 2023, og under den brutale krigen som startet da. Det er rekordmange nye og ulovlige bosettinger, og utvidelser av gamle. Palestinere vi møtte fortalte om vold fra israelske soldater eller bosettere, tåregass og ydmykelser ved de mange nye kontrollpostene som har dukket opp på Vestbredden de siste månedene.
Kirken driver fortsatt skolene som samler elever på tvers av religion og gir en viss normalitet, med sport, musikk og fag som insisterer på likt menneskeverd for alle. Noen kommer nesten alltid for seint på grunn av hindringer som kontrollposter. En viktig oppgave for skolen er å romme frykten til elevene. Så på planen står å lære elever å puste rolig. Det er imponerende å møte en liten kirke med så mye styrke og motstandskraft. De er lys og salt i en mørk tid.
Den økonomiske situasjonen på Vestbredden er prekær. Mange har mistet all inntekt, og kirken strever med å gi hjelp, lønn til lærere og kirkelige medarbeidere, og å gi kirkelig betjening. Siden få kommer på besøk, er gjestehus og butikker tomme. Selv i gamlebyen i Jerusalem er det knapt turister, og det er sørgelig tomt i gatene. Derfor har kirken også mistet sine faste inntekter fra skolepenger og gjestehus, og ber nå om hjelp for å i det hele tatt klare å holde skoler i gang, kunne fortsette å hjelpe trengende, og opprettholde et kristent nærvær i området. Det er viktig å komme sammen og feire gudstjenester i denne håpløse situasjonen.
Frykter for kirkens eksistens
Men også kirken strever med å holde motet oppe. Mange orker ikke mer og noen av dem som har råd, har reist til utlandet. Biskop Azar frykter for kirkenes eksistens. Det var en liten trøst, i alle fall for oss, å få holde gudstjeneste sammen med våre søsken og rope til Gud om fred, likeverd og rettferdighet.
Biskop Kari Alvsvåg og generalsekretær Einar Tjelle i Mellomkirkelig råd