Jesus er svaret på et eldgammelt håp. Et håp som profetene snakket om og som folket ventet på. De ventet på en redningsmann som ville frigjøere dem fra undertrykkelse. En som ville gjøre alt som var skakt og galt i orden igjen. De ventet på en som skulle restaurere deres tro og deres stolthet. de håpet på en som skulle gjøre landet deres og folket deres "friske" igjen.
Mange mente at Jesus først og fremst skulle hjelpe sine egne. Folket. Israels folk. Et uttrykk i teksten denen søndagen viser til denne oppfatningen. "Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene av Israels hus" sa Jesus. Men Jesus bryter med denne oppfatnningen. Fortellingen om den kananeiske kvinnen, en fremmed, en av et annet folkeslag, blir den første som viser at Jesus er kommet for så mange andre enn bare ett folk. Han bryter med den gamle forståelsen om hvem frelseren skulle være der for. Til sist i evengeliet sier han det ettertrykkelig: gå derfor ut og gjør alle folk til mine disipler!
Jesus gjør det lille barnet helt igjen. Dette er hans oppgave og hans gave: å sette menensker som er såret, fortvilet, ensomme, uttøtte, skadet hele igjen. Han vil resie opp de som har falt og gi liv til de som tørster og sulter etter rettferdighet, som han sa det.
2. søndag i faste viser oss Jesu oppdrag og hans kraft. Den som er knust skal få håp, den som bærer på skuld og nederlag skal reises opp. Den ser døden komme i møte skal få fremtid og håp.
Ole Elias Holck
2. søndag i fastetiden
1.3.2026
Evangelietekst
Matteus 15,21–28
Den kanaaneiske kvinnen
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Lesetekst 1