PREKEN
21.NOVEMBER 2021
Jeg vil i dag begynne med å advare dere mot religion og såkalte religiøse lærere!
Jeg synes det er dypt bekymringsfullt at de representantene for religion som mine konfirmanter ofte kjenner til, og derfor har blitt eksponert for, er ekstreme personer som Levi Jensen eller Jesus-influensere på Tik Tok. Det er de stemmene som med en viss karismatisk autoritet roper høyest, og mest uten nyanser og kritisk refleksjon som bryter gjennom den jungelen av støy som er sosiale medier og Youtube.
Jeg er derfor glad for at de konfirmantene som bringer opp predikanter som Levi Jensen stort sett gjør det fordi de synes det han sier er fullstendig virkelighetsfjernt og direkte komisk.Men det er en tragedie at dette har fått bli religionens offentlige ansikt. For å si det på en måte som ikke legger noen fingre imellom: Vi har i for stor grad overlatt religion til idiotene.
Religion har i våre dager altfor ofte blitt en erstatning for grundig refleksjon over vår verden og livene våre. De hellige skriftene har blitt redusert til bøker med enkle og overfladiske svar. Simple svar som stort sett tjener til lite annet enn virkelighetsflukt og hat mot annerledestenkende mer enn noe annet.
Det er til en viss grad forståelig. Mennesker har et grunnleggende behov for å en tydelig identitet. Våre liv i dag er svært forvirrende. Vi lever i samfunn som ikke lenger på samme måte er definert av en bestemt selvforståelse og en historie som kan gi oss en tydelig identitet og en meningsbakgrunn for livene våre.
Våre samfunn er et virrvarr av stemmer og perspektiver. Så disse populære predikantene tilbyr på et vis noe vi lengter etter: De tilbyr lettvinte svar og en tydelig identitet til mennesker. De tilbyr en identitet som skiller tilhørerne ut fra den forvirrende massen. Alt er tuftet på ideen om at religion skal være lett og umiddelbart forståelig.
Men hvor i huleste har vi ideen om at religion og tro skal være lett fra?
Hvis du kan bruke en livstid på å virkelig forstå noe om atomers egenskaper og strukturer, så hvorfor skulle Gud og livets mening og dybde være så lett? Bibelen er ingen simpel og unyansert bok. Hvis man virkelig leser Bibelen nøye så vil man ikke finne enkle og unyanserte svar. En vil finne levende, nyanserte og komplekse fremstillinger av forholdet mellom Gud, mennesker og verden. Det er formidlet gjennom myter og legender, fortellinger, historie, poesi, bønner, ordtak og refleksjoner. Det er bøker som mennesker har reflektert rundt i over 2000 år.
La meg ta to bøker i Det gamle testamentet som eksempel: Salomos ordspråk og Forkynnerens bok. Det er to bøker i Bibelen som kalles visdomslitteratur, men de to bøken gir faktisk to ulike perspektiver på det å leve i henhold til Guds visdom: Salomos ordspråk med sine mange og gode råd er en grunnleggende optimistisk tekst. Den hevder at hvis du lever etter visdommens regler så vil det gå deg godt her i livet.
Forkynneren derimot sier de gode kan gå til grunne mens de dumme og onde iblant kan nyte livets glade dager i rikdom. For Forkynneren så er livet og sammenhengen mellom kloke gode gjerninger og et godt og behagelig liv langt mer uklar. Ifølge Forkynneren kan du ikke beskytte deg mot livets tilfeldigheter med hverken visdom, rikdom eller familie.
Hvilket av perspektivene er riktig?
Hah! Se, Bibelen er full av motsigelser, vil noen da kanskje si. Men en slik innvending er basert på det samme simple synet på religiøse skrifter som fundamentalistene har. De tror at poenget med en religiøs bok først og fremst er at den skal gi klare og enkle svar uten motsigelser.
Men poenget med de ulike perspektivene er at du skal tenke og reflektere!
Du skal delta i samtalen og diskusjonen med dine perspektiver og erfaringer. Det er da Bibelen kan bli en levende og interessant tekst. Her kan vi kristne lære av våre jødiske brødre og søstre. Jødene har det fantastiske utsagnet om jøder som studerer den hebraiske bibelen og Talmud: «Der det er to jøder, der er det minst tre meninger». Det er engasjementet og refleksjonen med tekstene og tradisjonen som er poenget med religiøs tro, ikke koke det ned til enkle ferdige svar som du enten bestemmer deg for å tro på uansett eller ikke.
Derfor synes jeg teksten vi hørte lest fra Jobs bok i dag er en fantastisk tekst. Den setter virkelig fingeren på hvordan tro burde være. Job beskriver poetisk hvordan mennesker graver og borrer seg ned i jord og fjell og knuser steiner i sin jakt etter skatter som gull og edelstener. Vi mennesker jobber knallhardt for materiell rikdom.
Men Job forteller oss en skatt som er større og uendelig mye mer verdifull enn gull, safirer, sølv og perler. Det edleste av alt: Visdom, forstand og kunnskap. Så hvis vi jobber så hardt for materiell rikdom, hvorfor skal vi ikke jobbe for visdom og kunnskap om livets mening?
Job forteller oss at helt grunnleggende så er visdom å frykte Gud, og forstand er å vende seg bort fra det som er ondt. Å frykte Gud kan høres negativt ut, men det betyr ikke at du skal være redd for Gud som om Gud var en som vil deg noe vondt. Gudsfrykt i Bibelen betyr ærefrykt: Det er å anerkjenne og respektere at Gud er den dypeste virkelighet som er uendelig mye større enn oss. Det er å forstå at alt vi har, og hvert eneste sekund av våre liv kommer fra Gud som en gave.
Visdom er å leve og forme våre liv med den sannheten i tankene. Det er ikke lett. Det er ingen ferdige og lettvinte svar du bare kan overta. Du må gjennom hele ditt liv hele tiden reflektere rundt hvem Gud faktisk er og hele tiden grunne på hva som er den gode tingen å gjøre i dine møter med dine familie, venner og medmennesker, og hva som er en god måte å leve på her på jorden. Det krever ydmykhet og meditasjon over en virkelighet som er langt større enn oss selv. Det krever respekt for all kunnskap.
Å være religiøs og å tro på Gud burde derfor være et liv i søken sann visdom og kunnskap. Å være kristen er å tro at kirkens tradisjoner og lære, Bibelen og aller mest Jesus Kristus er umistelige kilder til en slik visdom.
Sett fra et slikt perspektiv så trenger ikke mangfoldet av stemmer i dagens samfunn være noen trussel lenger. For den som søker visdom og sannhet burde aldri være redd for å lytte til andres meninger og perspektiver. Jeg kan helt fint tro på Jesus Kristus som en umistelig åpenbaring av hvem Gud er og at han er Guds visdom som menneske, men allikevel snakke om livet med en muslim, en jøde, en buddhist eller en hindu og lytte til dem.
For jeg vet at de også søker den dypeste visdom, men med utgangspunkt i andre tradisjoner og kilder. Mye kan vi være enig med hverandre om, og noe vil vi være uenig i. Jeg kan lære fra dem, og de kan lære fra meg. Hvis du virkelig vil søke visdom og kunnskap så aldri vær redd for å lytte, og alltid respekter andre perspektiver. For selv i Bibelen og i kristendommen er det ikke ett klart og enkelt perspektiv.
Det er samtalen og et ærlig liv i søken etter det hellige og det sant gode for verden og mennesker som er poenget. Det er det jeg håper konfirmanttiden kan være et innblikk i for dere konfirmanter. At dere kan se at kirken og den kristne troen har noen kilder som kan utfordre oss til å få nye og sanne perspektiver på livene våre.
Dere vil ikke få alle svarene på livets mysterier fra meg, for jeg har ikke alle svarene. Men jeg kan peke på noen dype kilder der det er visdom og kunnskap å hente. Her stiller dere konfirmanter helt likt med meg og alle andre som er her i dag. For å søke visdom og kunnskap om Gud og hva som er sann nestekjærlighet er en oppgave for hele livet. Det er det religiøse liv virkelig burde handle om.
Det er denne visdommen og kunnskapen jeg tror er oljen i lampen til de kloke brudepikene i evangelieteksten vi hørte. Det er når vi lever i visdom og nestekjærlighet at vi virkelig våker i verden og lever som om vi venter at Gud kan komme tilbake når som helst.