Hva betyr diakoni for deg personlig?
Å lytte meg inn i verden rundt meg, lytte til menneskene jeg møter, være til stede i det som er, og bidra til en positiv endring så godt jeg kan. Hver dag. På nytt og på nytt. Det betyr også å lytte til verden og til naturen.
Min livsforvandlende reise startet med at noen lyttet til meg og anerkjente at jeg er et komplekst menneske med kropp, sjel og ånd – og at disse tre aspektene henger sammen. Gjennom møtet med mennesker som lyttet, våget jeg også å tro på at Gud også lyttet. Det er denne erfaringen – å ikke være alene med de spørsmålene og utfordringene man til enhver tid har – som jeg ønsker å gi videre.
Fem kjappe:
Er du mest A- eller B-menneske?
A - ingen tvil om det.
Favorittårstid?
Sensommeren
Hav eller fjell?
Helst begge deler
Har du et favorittsted du liker å besøke når du trenger ro?
Det er på en måte ikke et sted man trenger å besøke. Jeg trenger å se himmelen. Soloppganger er en favoritt
Hva gir deg energi og inspirasjon i hverdagen?
Mennesker rundt meg og naturen.
Hvordan vil du beskrive deg selv som person med tre ord?
Vitebegjærlig, engasjert og følelsesrik.
Hvis du kunne reist hvor som helst akkurat nå – hvor ville du dratt?
Amazonas
Hvordan ser du på diakoniens utvikling i kirken, og hvordan håper du å bidra til den videre veksten?
Jeg tenker at diakonien i kirken er god til å følge med i tiden og utvikle seg i takt med de behovene som til enhver tid finnes i verden og i samfunnet. Det legges ned en imponerende diakonal innsats av både frivillige og lønnede medarbeidere, både her i menighetene og landet rundt.
Ofte kan man kjenne på at man skulle gjort så mye mer, fordi behovene er store og stadig økende. Samtidig er det viktig å ikke bli motløs, men å se at alt vi faktisk får til, bidrar til noe godt. Jeg ønsker å løfte frem og styrke det arbeidet som allerede gjøres, og håper etter hvert å oppdage hva mer som kan vokse frem av initiativer og engasjement i menighetene i Eidsvoll og Hurdal, og hva vi kan samarbeide mer om. Erfaringen har lært meg at samarbeid gjør oss sterkere, og at både enkeltinnsatsen og den lokale innsatsen får større nedslagskraft.
Hvordan ser du på diakoniens rolle i en verden som er i stadig endring?
Når endringene skjer, må man konsentrere seg om det man faktisk kan gjøre. Diakonien må stadig stille spørsmålet Jesus stilte den blinde mannen: «Hva vil du at jeg (vi) skal gjøre for deg/dere?»
Det diakonale arbeidet springer ut av Jesu oppfordring til å se andre mennesker og bry seg om dem som trenger støtte og omsorg. Noen ganger er det jeg som får mulighet til å være den som gir, andre ganger er det jeg som trenger å ta imot. I en verden med høyt tempo kan disse rollene skifte raskt.
Derfor er fellesskapet grunnleggende viktig. Det er viktig å legge til rette for møter mellom mennesker, for relasjonsbygging og for tilhørighet. Dette gir et godt utgangspunkt for at vi sammen kan møte endringer og eventuelle utfordringer som kommer. Lokalkirken har et potensial til å være et fellesskap – uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra – som bidrar med noe annerledes i en verden som endrer seg i et heseblesende tempo og stiller stadig flere krav. Det kan være et sted der man kan finne ro, puste ut, bli lyttet til, bli sett, ha de langsomme samtalene, rusle i eget tempo, bidra litt – og både gi og ta imot.