En håndfull frivillige arbeider flittig med ulike redskaper. Det som nå er et nøkternt felt, skal snart forvandles til en bugnende hage med grønnsaker, urter, medisinplanter og prydblomster, tilgjengelig for alle i lokalsamfunnet.
– Det er gøy å være med på noe som med lite innsats, skaper noe stort, mener Kari Kvernhusengen Undeland, en av de frivillige som har møtt opp til dugnad denne ettermiddagen.
Plasseringen av denne moderne klosterhagen er langt fra tilfeldig. Ifølge lokalhistorikere lå det et hospits eller et kloster i middelalderen på Lekum gård, rett ved siden av Eidsberg kirke. Klosteret skal ha vært drevet av cisterciensermunker. Disse munkene var kjent for sine enkle liv og grønne fingre. De var også spesielt opptatte av at klosterhagene deres skulle være fylt med nyttevekster. Den eldste kjente kristne klosterhagen ble etablert rundt år 300 e.Kr., og de første i Norge kom omtrent 800 år senere. Sannsynligvis kunne pilegrimer på vei til Nidaros via Glomma finne hvile og pleie her ved Eidsberg kirke – og nå, flere hundre år senere, skal det igjen bli et sted for ro og vekst.
Arbeidslyst
Det finnes en gruppe som møtes på onsdagskveldene til dugnad, og selve gruppa teller omkring ti mennesker. Dugnadsgjengen som har møtt opp denne dagen er sju i tallet, og de er i farta med å grave og klargjøre for kveldens arbeid. Her kombineres arbeidslyst med godt humør og høy gjennomføringsevne.
– I dag skal vi blant annet plante en alperipshekk og sette poteter, forteller Ingeborg, som selv er landskapsarkitekt og har tegnet og planlagt klosterhagen i samarbeid med de andre.
Dugnadsgjengen er frivillige medarbeidere, men amatører er de ikke. Den lokale bonden Halstein Lundeby har stilt jord til rådighet fra Lekum gård, og blant de frivillige finner vi også gartner Axel Wiig. Det er Eidsberg menighet som finansierer prosjektet, med støtte fra lokale aktører og engasjement fra enkeltpersoner.
– Det som er så flott med klosterhagen, er at her kombineres frivillig innsats og engasjement med vern om skaperverket og forvalteranvaret vårt, sier Solveig Tjernæs Vormeland, diakon i Eidsberg menighet, som også er involvert i klosterhageprosjektet.
Starten på klosterhagen
Synnøve Bjørknes Lundeby er gift med Halstein og bor på Lekum gård. Hun var den første som luftet ideen om å lage en klosterhage. Hun er medlem i menighetsrådet i Eidsberg og ville kombinere sin interesse for miljø, tro og lokalhistorie – og gjøre det til en møteplass for bygda.
– Ideen kom egentlig fra det enkle ønsket om å bruke jorda og kirken til noe felles. Vi ville skape en møteplass for alle – et sted for å plante, prate, dele og drømme sammen, sier hun.
Sammen med Anne Weydahl hadde de sitt første planleggingsmøte i februar 2024. På våren i fjor ble de første spadetakene til klosterhagen tatt, men mye ble til underveis. Snittblomster og ideer dukket opp litt etter litt. I år er det annerledes. Nå er det en plan og en klar visjon for hva hagen skal bli, men det er et prosjekt som er åpent for initiativ og gir de involverte muligheten til å være kreative sammen.
Struktur i hagen
Muligheten til meditasjon og bønn i klosterhagene har vært viktig. Det var vanlig at deler av klosterhagene var delt inn i fire kvadranter, med en fontene i midten. Den symboliserte Edens hage og var et sted for kontemplasjon og bønn. I klosterhagen i Eidsberg blir det også en vannkilde og kvadrater.
– I ett av feltene skal det være en mest mulig autentisk klosterhagebeplantning. Vi har lest oss opp på hva som var vanlig i middelalderen.
Cistercienserne var opptatt av nytte og nøkternhet, men vi tar oss noen friheter og skal ha både prydplanter og duft, og det kommer planter her som ikke fantes i Norge i middelalderen. I hagen blir det små lune hagerom der man kan sitte ned og slappe av og se på alt som spirer og gror. Klosterhagen skal rammes inn med et enkelt stakittgjerde, forteller Ingeborg.
Store drømmer
Det er mange og store drømmer for hagen: Pilegrimsvandringer, undervisning for konfirmanter, barne- og ungdomsarbeid, sorgarbeid, kulturarrangementer og lavterskel fellesskap i samarbeid med lokale foreninger og skole. Tanken er også å kunne bruke hagens vekster i kirkene ved gudstjenester og andre arrangementer.
Klosterhagen har allerede vært vertskap for nysgjerrige forbipasserende – deriblant en fransk kvinne som i fjor sommer overnattet i bilen sin ved kirken etter å ha blitt fascinert av hageprosjektet.
– Hun kom gående bort til hagen og lurte på om jeg bodde der. Jeg kunne bekrefte at jeg bodde på gården ved siden av, og fortalte litt om prosjektet. Jeg fortalte at det skulle være pilegrimsvandring dagen etterpå som hun gjerne kunne være med på. Hun var veldig interessert i prosjektet, men rakk dessverre ikke å være med på pilegrimsvandringen, sier Synnøve.
Hun synes det er veldig hyggelig å se hagen i bruk og at folk er nysgjerrige.
– Jeg håper jo at flest mulig kan sette seg ned og nyte hagen, og kanskje plukke med seg en liten blomsterbukett.
Kreativt sted
I dugnadsgjengen er det høy motivasjon for å bidra til skapelsen av klosterhagen.
– Det er morsomt! sier Ragnhild Riseng.
– Når tiden går, er det spennende å se hvordan det blir. Det er veldig hyggelig å gjøre noe sammen, å ha felles drømmen om å skape noe fint, sier Bjørn Solberg. Solberg er leder i Eidsberg menighetsråd, og er både imponert, stolt og glad over klosterhagen-prosjektet.
Arbeidet i hagen skal ikke henge over de som bidrar.
– Det skal være morsomt å bidra, og vi tåler litt ugress blant plantene her. Vi vil spille på lag med naturen, sier Ingeborg.
– Rett og slett håper vi det kan være et godt sted for alle å være, og reflektere over livet. Hagen minner oss om skapelse, liv og død. Det var det munkene gjorde også, gledet seg over at hagen var til glede og nytte. De nøt også duftene fra roser, så vi har planer om litt roser her også. Etter hvert skal det også komme plakater med QR-kode hvor du kan lese litt om historien til nærområdet, kirken og hagen, sier Synnøve.
Nær skaperverket
Det går unna med gravinga. Snart er over 70 alperips i jorda, mens Halstein, Ragnhild og Karen, med hjelp fra Per Weng setter poteter.
– Det er fint å jobbe med jord, påpeker Halstein.
– Ja, nærmere skaperverket kommer du ikke, svarer Bjørn.
– Se her! Han her er vi glad i! utbryter Halstein og holder fram en meitemark som har dukket opp i potetjorda.
– Nå gjelder det å be om «godt og tjenlig vær», som det het i den gamle forbønnen, sier Bjørn og henviser til håpet om at det skal spire godt i hagen etter hvert.
Det skal bli enda flere sorter og vekster enn det som ble plantet denne ettermiddagen. Ved inngangen til hagen skal det plantes en klosterrose. Lukten av roser, fargerike blomster, helbredende urter og den stille summingen fra insekter og følelsen av å være del av noe større – det er det denne hagen handler om.
– Jeg tror vi trenger sånne steder som minner oss om det vakre, jeg, sier Ingeborg.
Vil du bidra inn mot klosterhagen? Ta kontakt på telefon 91386682.
Du kan også følge klosterhagen på Facebook: "Klosterhagen i Eidsberg" og på Instagram: klosterhagen_i_eidsberg.
Saken stod først på trykk i Kime nr 2/25.