«Støy er ikke noe problem – til du får smak på stillheten.»
Vi pepres med inntrykk gjennom hverdagene, enten vi er hjemme eller ute i samfunnet. Denne dagen er en mulighet til å droppe skjerm og få en «scrolledetox» - og en reell pause.
Stillheten vil prege alt som skjer – men denne stillheten har gode rammer med lange tradisjoner. Kanskje kan dagen bli en hjelp til å fortsette å legge inn stille pauser i det hektiske livet.
- Dagen vil veksle mellom tidebønner, meditasjon, stille måltider med musikk - fellesskap og alenetid
- Dagen inkludert varm lunsj kr. 200
- Spørsmål kan rettes til Karina Øhra tlf. 92018048 eller til Kristin Bakkevig tlf. 48269054.
- Ingen forkunnskaper eller tro trengs, men åpenhet og nysgjerrighet for stillhetens gode mulighet.
- Påmelding (helst) innen 3.mars.
I fjor vinter fulgte mange av oss Lars Monsen på ensomme vandringer i de stilleste områdene i landet vårt, nasjonalparkene. Vi så ham stanse og lytte. Vi hørte ham si på sin sedvanlige, appetittvekkende måte: «Hør denne stillheten, da!»
Stillheten er en stadig større luksus i det samfunnet vi er en del av.
Men å søke stillheten, er ikke en unødvendig luksus.
Ingen flukt fra virkeligheten, men en hjelp til å finne et fotfeste.
I de fleste religioner har det å søke stillheten, søke dypere inn i livets mysterium, hatt en plass. I den kristne tradisjonen er det klostrene som først og fremst vært bærere av denne lengselen. De har ofte gitt et rom også for hverdagsmennesker som søker en pause.
«Klosterlivets tusenårige visdom kan bli til hjelp for moderne hverdagsmennesker»
sa en benediktinermunk i forbindelse med en engelsk TV-serie om stillhet. Serien ble en suksess for noen år siden. Innebygd i denne klostervisdommen ligger også innsikten om at vi trenger fellesskap, øvelse og hjelp på veien mot stillheten, vårt indre og mot den store virkeligheten som vi i den kristne tro kaller Gud.
Denne dagen får vi hjelp av stillheten, det kravløse fellesskapet og de de gode rammene: Vekslingen mellom fellesskap og alenetid, måltider med musikk, enkle meditasjoner, tidebønner i det stille rommet i pilegrimsherberget.
I filmen om det de stille dagene i Halden fengsel, «Straff», er Hasan Naqvi med. Han sier: «Jeg tror at alle mennesker trenger en periode med stillhet hvor man går inn i seg selv i stedet for å flykte fra seg selv. Vi har så lett for å distrahere oss selv i stedet for å drive med selverkjennelse.»
Hvorfor ikke unne oss litt stillhet og «scrolle-detox» », våge selvinnsikt og øve oss på å gi rom for stillheten i hverdagene våre?