De som ikke er utsatt for diskriminering, ser den ikke, sa internasjonal direktør Berit Hagen Agøy i Kirkerådet i forbindelse med FN-dagen mot rasisme i 2023. Dette er et av flere sitater Winnie Nyheim-Jomisko løftet fram da hun 3. juni holdt foredrag om rasisme og minoritetsstress for FBHO-nettverket.
Nyheim-Jomisko er psykologspesialist med fordypning i rasismerelaterte traumer, interseksjonalitet og mangfoldskompetanse. Hun jobber ved Senter for interseksjonalitet.
– Rasisme er ikke nødvendigvis bare enkelthendelser som skjer en sjelden gang, men små drypp som skjer gjennom et langt liv, sa Nyheim-Jomisko.
Halvparten har opplevd rasisme
I en undersøkelse gjennomført av Bufdir i 2024 kom det fram at 45 % av barn og unge mellom 13-24 år hadde opplevd rasisme i løpet av det siste året. Dette gjaldt spesielt unge med afrikansk bakgrunn, der 71 % oppga å ha opplevd rasisme, og blant unge med bakgrunn fra Midtøsten (64 %) og Asia (63 %).
Bufdir har også undersøkt opplevelsene til unge med samisk bakgrunn. Rundt 3 av 4 unge samer oppgir at de har opplevd å bli diskriminert minst en gang i livet, mens 95 % har opplevd at folk har fordommer mot
deres samiske gruppe.
Rasisme er et bredt spekter av utsagn og handlinger. Det omfatter alt fra tilsynelatende velmente spørsmål og kommentarer til terrorangrep og drap. Det er likevel ofte de subtile formene for rasisme som dominerer i det store bildet, mener Nyheim-Jomisko.
– De formene for rasisme som det er vanskelig å ta noen på, kommentarene og spørsmålene, kaller vi gjerne mikroaggresjoner. Dette er for eksempel spørsmål og kommentarer som oppleves krenkende, nedlatende og ekskluderende for minoritetsgrupper, men ofte er usynlig for majoriteten.
– Utfordringen med mikroaggresjoner er at det er litt som et myggstikk eller et papirkutt. Ett kutt går greit, men får man papirkutt på hele kroppen, er det ubehagelig. Det er hyppigheten av opplevelser med utenforskap som skaper en påkjenning for de som blir utsatt for det.
Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko.
Minoritetsstress: – En følelse av å ikke høre til
– Minoritetsstress aktiveres når vi skiller oss fra normen i samfunnet, sa Nyheim-Jomisko.
– Vi mennesker har et grunnleggende behov for å høre til. Et minoritetsstress er egentlig en følelse av det motsatte. En følelse av å være ekskludert, diskriminert og marginalisert, en følelse av å være på utsiden.
Den svenske psykologen Hanna Wallensteen definerer begrepet minoritetsstress som hvordan individer påvirkes til å leve i et samfunn der det finnes et negativt syn på ens egen gruppe. Minoritetsstress utløses ikke bare av personlige møter med rasisme. Det kan også komme som et resultat av en kollektiv erfaring.
– Jeg husker veldig godt drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Jeg kjente ham ikke, men jeg kjente mange som så ut som han, og husker godt følelsen av at dette kunne ha skjedd min bror, min onkel eller min far, fortalte Nyheim-Jomisko.
Rasisme kan med andre ord også være indirekte belastninger gjennom historier, sosiale medier eller aviser. Nyheim-Jomisko brukte drapet på George Floyd som eksempel. Da Floyd ble drept av en hvit politimann i Minneapolis i USA, gikk videoene av hendelsen viralt i sosiale medier. Dette var noe som utløste et minoritetsstress i mange, selv om de ikke kjente Floyd personlig.
Drapet på George Floyd utløste store demonstrasjoner over hele verden. Bildet er fra en Black Lives Matter-demonstrasjon utenfor den engelske statsministerens bolig i Downing Street i London 6. juni 2020. Foto: John Cameron / Unsplash.
Høyere risiko for psykisk og fysisk uhelse
Rasisme kan finnes hvor som helst, men mennesker er ikke skapt for å tåle langvarig stress. Det er en klar sammenheng mellom å møte utenforskap på bakgrunn av dette og fysisk uhelse. Derfor er minoritetsstress også svært psykisk og fysisk belastende.
Forskning viser blant annet at det er økt sjanse for komplikasjoner før og etter svangerskapet dersom man utsettes for rasisme. Dette fordi ulike stressreaksjoner som følge av rasisme får tydelige fysiske konsekvenser for den som utsettes for dette.
– Minoritetsstress er ingen diagnose, men det vi vet er at det gir en høyere risiko for angst, depresjon og annen psykisk og fysisk uhelse.
Mange kan også oppleve rasismerelaterte traumer. Risikoen for å oppleve minoritetsstress er knyttet til hyppighet, varighet og alvorlighetsgrad av belastende hendelser. Det kommer også an på belastninger tidligere i livet, nåværende livssituasjon og om man har noen rundt seg man kan snakke med.
Konsekvenser av minoritetsstress:
Minoritetsstressmodellen, som først ble utviklet av Illian Mayer, setter de psykologiske reaksjonene på minoritetsstress i en samfunnsmessig og historisk kontekst. Mayer ønsket å finne en modell som beskrev stresset som er knyttet til det å bli behandlet annerledes på grunn av sin minoritetsidentitet (Mayer, 2003). Fokuset lå på lhbt+personers minoritetsstress, men modellen kan også brukes til å beskrive stress knyttet til forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, religion, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller andre identitetsmarkører.
Mayer beskriver tre konsekvenser av å utsettes for minoritetsstress:
Å være i beredskap
Sikkerhetsatferd preget av en psykologisk utrygghet og frykt for å bli negativt evaluert, ekskludert og/eller diskriminert.
– Man er alltid på vakt og føler hele tiden at man er i fare. Som psykolog møter jeg flere som beskriver såkalt «hypervigilance», altså unngåelse eller sikkerhetsatferd. For eksempel at man står nær døra når man er på t-banen, sånn at man kan komme seg raskt ut dersom noen sier noe stygt, forsøker å dra av deg hijaben eller noe ubehagelig skjer, sier Nyheim-Jomisko.
Det psykososiale stresset dette medfører kan lede til blant annet høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og enkelte krefttyper.
Internalisering av rasisme
– Minoritetsstress kan føre til at man utvikler et undertrykkende og nedsettende syn på sin egen minoritetsgruppe. Det kan være at man opplever at det er vanlig å akseptere egen hudfarge, at man har et problematisk forhold til eget hår, bleker huden eller tar plastiske operasjoner. Den underliggende følelsen er en skamfølelse, at man ikke har lik verdi som sine hvite kollegaer for eksempel.
Det Nyheim-Jomisko beskriver, kalles internalisert rasisme. Dette er et fenomen som har blitt forsket på i flere tiår. Blant annet er Kenneth og Mamie Clarks eksperiment fra 1947, den såkalte «Dukketesten», kjent for å ha vist de psykologiske effektene barn utvikler etter å ha blitt utsatt for rasisme. Dukketesten viste at svarte barn tilla svarte dukker negative trekk og hvite dukker positive. Det er gjort lignende eksperimenter i ettertid, så sent som i 2016, med samme resultat.
– Mange som utsettes for minoritetsstress kan også utvikle det sosiologen W.E.B. Du Bois kalte «dobbel bevissthet». Man er alltid bevisst hvordan majoriteten ser på minoritetsgruppen man selv tilhører. Samtidig som man kan vite at man er et godt individ, kan man også se seg selv i et negativt lys på grunn av stigmatisering eller diskriminering fra samfunnet rundt.
Å skjule/dempe egen identitet
Som følge av minoritetsstress kan ende opp med å skamme seg over språket sitt, kulturen sin og religionen sin, noe som igjen fører til at man bruker mye krefter på å overkompensere for å passe inn. Nyheim-Jomisko kaller dette en overlevelsesstrategi: Man forsøker å bli likere normen for å unngå stressende hendelser knyttet til identitet.
– Det kan være at man velger å gå med vestlige klær, framfor klær fra sitt eget hjemland, at man lar være å gå med hijab, at man bleker huden eller føler at man må jobbe dobbelt eller trippelt så hardt for å ha de samme mulighetene til å lykkes som andre.
– Man forsøker å unngå ubehag og ting som gir belastning, men det er samtidig en belastning å ikke få være seg selv.
– Stolthet knyttet til egen bakgrunn har vist seg å være veldig beskyttende mot minoritetsstress. Men også det å kunne litt om hva rasisme er, forstå det strukturelle perspektivet i rasisme. Antirasistisk arbeid kan også være forebyggende, men det kan også skape en utbrenthet. For eksempel når den som forsøker å endre noe opplever at arbeidet tar lang tid, og kanskje forstår at vi i vår levetid ikke vil oppleve en antirasistisk verden.
Hvordan forebygge minoritetsstress i kirken?
Så hva kan kirken gjøre for å forebygge rasisme og minoritetsstress? Nyheim-Jomisko understreker viktigheten av å jobbe med kunnskap, holdninger og handlinger.
Vi må bygge opp kunnskap om rasisme og andre former for utenforskap, både den subtile og den eksplisitte rasismen, den individuelle og den strukturelle. Det er også viktig å forstå seg på at fordommer og rasisme både kan være bevisste og ubevisste, og forstå at rasisme har en historisk og sosial kontekst.
Nyheim-Jomisko taler også for det hun kaller «mangfoldsydmykhet». Det holder ikke med kunnskap alene, man må også møte andre med åpenhet og respekt og være bevisst sine egne blindflekker, fordommer og stereotypier. Dette holdningsarbeidet er en livslang refleksjon omkring ens egen sosiale posisjon, identitet, kultur, makt og privilegier.
I tillegg til kunnskap og holdninger, er antirasistiske handlinger viktige i forebyggingsarbeidet. Man må utforske eventuelle ubehag og berøringsangst knyttet til rasisme. I tillegg må man lytte, validere og støtte kollegaer eller andre som utsettes for rasisme. Man må utvikle et språk for å snakke om rasisme.
Nyheim-Jomisko peker på flere konkrete forebyggende grep ledelse og ansatte kan ta:
- Kartlegge/undersøke opplevelser knyttet til rasisme, diskriminering og utenforskap på arbeidsplassen.
- Rapportere på hvordan arbeidet mot diskriminering og for likestilling gjøres.
- Øke kunnskap og kompetanse om rasisme og minoritetsstress blant ansatte, tillitsvalgte og i ledelse.
- Jobbe for økt mangfold blant de ansatte, tillitsvalgte og i ledelsen.
- Utarbeide konkrete tiltak og retningslinjer for håndtering av rasisme.
- Utarbeide et system for å melde ifra om uønskede hendelser.
- Unngå symbolsk mangfoldsarbeid
Hva sier Den norske kirke sentralt om rasisme?
Gjennom strategien for 2022-2029 forplikter Den norske kirke seg til å fremme verdier som utfordrer og som bygger et godt samfunn for alle, motvirke utenforskap og utforsker nye måter å være kirke på og å skape en mangfoldig, rekrutterende og inkluderende arbeidsplass og frivillighetsarena.
Verdigrunnlaget som ligger til grunn for kirkens arbeid med likestilling, inkludering og mangfold kan oppsummeres i fem punkt:
- Alle mennesker er skapt i Guds bilde med samme likeverd og ukrenkelige verdi.
- Enhver har rett til å definere sin egen identitet, erfare frihet og bruke sine evner, så fremt det ikke fratar andre de samme muligheter.
- Menneskerettighetene, norsk lov og bærekraftsmålene legges til grunn for arbeidet.
- Noen enkeltpersoner og grupper trenger et særlig vern og positiv diskriminering for å få sine rettigheter ivaretatt og realisert sitt potensiale.
- Likestilling og mangfold krever endring for å oppnå rettferdighet.
I Kirkerådets forventningsdokument (KR 95/21) om likestilling, inkludering og mangfold står det blant annet at:
- Kirken har nulltoleranse for alle former for diskriminering som hindrer mennesker i å oppleve seg som et fullverdig medlem av fellesskapet og som begrenser en i å ta i bruk sine evner og kompetanse i kirkens tjeneste.
- Kirken som arbeidsgiver forplikter seg på å sikre at ingen ansatte
utsettes for diskriminering og at alle ansatte verdsettes og får brukt sin
varierte kompetanse. - Alle med arbeidsgiveransvar stimulerer og legger til rette for et likestilt og inkluderende mangfold blant kirkens ansatte.
- Alle med arbeidsgiveransvar kjenner og gjør sin plikt for å fremme likestilling og avverge alle former for diskriminering.
- Arbeidsgiver tilbyr kompetanseutvikling og medarbeiderskap som ansvarliggjør og utruster kirkens ansatte, slik at de fremmer likeverd, likestilling og mangfold - både i arbeidsfellesskapene og i menighetene.
- Forventningsdokumentet konkretiseres i Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold.
Kompetanseheving: Dnk har siden 2022 arrangert årlige digitale fagdager om likestilling, inkludering og mangfold (LIM-dager). Ansatte i Den norske kirke har også tilgang til e-læringskurs om tema som mangfoldsledelse, mangfoldsrekruttering, kirken i møte med det flerkulturelle samfunnet, LHBT+, universell utforming osv. Se for eksempel ressursene Åtte kjennetegn eller -Sier vi.
Varsling: Den norske kirke har også et nasjonalt varslingssystem. Klikk her for å lese mer om varsling i Den norske kirke.
Den norske kirke er underlagt Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Dette vil si at Den norske kirke, på lik linje med alle andre arbeidsgivere i Norge, har en plikt til å jobbe aktivt og målrettet med å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen - og til å rapportere på dette arbeidet hvert år.
