Av Stine Wium Jakobsen
Tiden gikk, og Retro gikk fra å være en lett fjær til en tydelig form. Kvelden var endelig her. Jeg løp ned trappa og røsket ut en fløyelsbukse som hadde havnet i klesarkivet. Mesh er tilbake på moten, så det var ikke vanskelig å oppdrive et antrekk til tidskapselen som skulle omfavne oss denne kvelden.
Etter en kald kjøretur fra Golan til Eigerøy, entret jeg kirka på en litt annen måte enn jeg er vant til. Jeg har vanligvis med meg minst ett barn til alle de kjekke tingene som skjer her, men nå var det bare meg. Og jeg vil påstå at det ikke finnes en bedre måte å gå inn i et rom på enn gjennom et skinnende glittergardin!
En stor gjeng med blide fjes ventet på andre siden, omringet av dekorasjoner som inviterte frem det ene barndomsminnet etter det andre. Nostalgiske stemmer som Spice girls, Britney Spears og Backstreet boys gledet øret. Vi var tilbake til 90-2000 tallet!
Medmillenial og menighetsrådsleder Henning ønsket velkommen og gav oss noen ledetråder om kveldens program. Etter litt mingling med kjente og ukjente rundt bordet delte daglig leder Trine noen ord. I kjent stil for de som har gått på fredagsklubb og lignende hører det med en liten andakt. En refleksjon om det å vurdere andres tro – noe vi gjerne helst bør prøve å la være. Om å vise forsiktighet med å undervurdere det folk kaller barnetro. Dette kan være et helt essensielt livsgrunnlag for noen eller et iboende livslangt håp. Man kan oppleve at andre stempler en som «kjempe kristen» eller «ikke kristen nok» og alt der i mellom. Dette kan også være en fordømming vi forteller oss selv ut i fra omgivelser og forventninger. Det er en god øvelse å lete etter det beste i hverandre, å legge stempelputa bort.
Med oppmuntrende ord i hjertet, fikk Trine selskap av sanger Ranveig Marie Nesse ved mikrofonen. Hun hadde fått i oppdrag å gi oss en opplevelse fra tidsepoken vi nå var samlet om, og valget falt på «I wanna dance with somebody». Etter en nedpå og vakker versjon av denne, fremført av Ranveig og Trine, hadde to store fat med rifla «dirty fries» dukket opp bak i rommet.
Takk til kokken Thor for fantastisk godt drivstoff! Det fyrte opp energien og konkurranseinstinktet som nå tok bolig i flere av oss, da det var tid for quiz. En herlig blanding av spørsmål, som team Spice Girls dessverre ikke tok hjem seieren på. Men et verdig team Spice guys som enda venter på seierspremie. Gratulerer!
Varme i trøya avsluttet et fåtall av oss kvelden med litt Macarena og andre moves, mens de fleste satt og pratet i den gode energien til klokka nærmet seg ferdig. Takk til Retro-komitéen som helt tydelig har lagt ned mye glede i planleggingen, og landet konseptet på en fantastisk måte! Utrolig kjekt å tilbringe kvelden med alle som kom, jeg håper å se dere og enda flere igjen på neste Retro samling i arbeidskirka - 19. mars.