De siste årene har hjerneforskningen gjort store fremskritt. Det forskes en god del på hva religion og religiøse praksiser gjør med kroppen, hjernen og arvematerialet vårt. Her forteller Lars Lien litt mer om bakgrunnen for tema på Refill 31.august.
– Tittelen på foredraget er «Hva skjer med hjernen når jeg ber?». Så, hva skjer egentlig?
– Når vi ber, stimuleres ulike avsnitt i hjernen. Hjernen blir faktisk mer robust gjennom bønn. Dette er ikke et «bevis» på Guds eksistens, men et innblikk i et av Guds store underverk: at vi er skapt slik at bønn påvirker oss helt fysisk.
– Det forskes mer og mer på sammenhengen mellom tro, bønn og hjerne. Hvem er de ledende på feltet?
– Den mest kjente er nok Andrew Newberg, som har introdusert begrepet nevroteologi. Han undersøker skjæringspunktet mellom hjernen og det religiøse. Hans bok How God Changes Your Brain er blitt stående som et hovedverk. Der viser han blant annet at bønn og åndelig praksis reduserer stress og angst, og at bare 12 minutters daglig meditasjon kan bremse aldringsprosessen.
– Men hvordan forklarer forskningen dette?
– Newberg og andre har vist at bønn og meditasjon påvirker hjernen på flere nivåer. For eksempel: Tanker om en kjærlig Gud, i motsetning til en straffende Gud, reduserer angst, depresjon og stress. Samtidig øker det opplevelsen av trygghet, medfølelse og kjærlighet.
– Betyr det at bønn kan endre hjernen?
– Ja, faktisk! Intens bønn og meditasjon kan gi permanente endringer i strukturer og funksjoner i hjernen. Hjerneavbildning viser at bønn henger sammen med introspeksjon, altså evnen til selvgransking. Den aktiverer hjernens «hvilenettverk», det samme som dagdrømming gjør, og studier peker på at dette gir oss mer empatiske personlighetstrekk. Hos mennesker som ber og mediterer finner man ofte en tykkere hjernebark, som igjen kan beskytte mot sykdommer som Alzheimers og Parkinson.
– Hva med de følelsene mange beskriver i forbindelse med bønn; ro, fred, velvære?
– Det handler blant annet om hjernens signalstoffer, serotonin og dopamin. Bønn kan øke nivåene av disse, noe som gir en følelse av velvære. Samtidig ser vi at bønn regulerer kroppens stressrespons. Det skjer ved å dempe aktiviteten i de delene av hjernen som styrer frykt og angst. Kortisolnivået synker, og vi opplever ro.
– Så bønn handler ikke bare om det åndelige, men også om kropp og helse?
– Absolutt! Bønn gir ofte en sterk følelse av mening og tilhørighet. Den styrker sosiale bånd og personlig velvære, fordi den aktiverer områder i hjernen som er knyttet til sosial kognisjon og belønning. Kort sagt: Bønn er et komplekst samspill mellom tanker, følelser og sanseopplevelser. Bønn gir oss ro, mening og en opplevelse av forbindelse med noe større.
– Hva ønsker du at vi skal sitte igjen med etter Refill på søndag?
– At bønn ikke bare er et gammelt ritual, men en levende praksis som kan forandre oss, også fysisk. Et nytt semester gir oss en ny mulighet til å lære å be, og kanskje endre holdningen vår til bønn. Bønn handler til syvende og sist om å bli båret, og bønn kan læres.
Lars Lien er psykiater og samfunnsmedisiner, med stor interesse for religiøse praksisers virkning på menneskets fysiologi. Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og er leder i Norsk psykiatrisk forening. Aktuell med boken «Hva skjer når vi ber».
Facebook arrangement finner du her.