Når jeg trenger ro og ettertanke går jeg rundt på kirkegården ved Asker kirke. Mellom gravene. Ser på navnene. Husker noen begravelser. Minnes levd liv. Og jeg møter av og til sørgende- som er ved graven til sine kjære.
Både på allehelgensdag og på julaften blir jeg overveldet over de mange lysene som skinner ved gravene. Det er et lyshav. Selv om mørket har senket seg så er det lysene som dominerer. Lyset som vinner over mørket. Jeg stiller meg av og til midt mellom gravene. Ser rundt meg. Lysene blir så sterke. Håpet så sterkt. Troen på livene som lever videre- blir så sterkt. Takknemligheten. At det er noe større enn meg som jeg ikke kan fatte. Noe jeg bare kan hvile i.
Jeg tenker på enkemannen som minnet meg om at kjærligheten er sterkere enn døden. Om kjærligheten som lever videre midt i sorgen. Han snakker om kjærligheten til sin kone som fulgte han, den overlevde døden.
Her på kirkegården blir jeg også minnet om Guds kjærlighet. Den som alltid står der til slutt. Den som har seiret over døden. Dette vil prege allehelgensdag – søndag 2. november- både på kirkegården og inne i kirken hvor det er gudstjeneste på formiddagen og konsert på kvelden. Og kirken er åpen gjennom dagen hvor en kan gå inn i stillhet og tenne lys. Håpet lever blant oss.
Hilsen Dennis Larsen
Sokneprest Asker kirke