I dag skal det handle om fjell og om utsikt. Ikke bare utsikter fra Ulriken, men innsikt fra ørkenen. Førti dager og førti netter som forandret verdenshistorien.
Evangeliet Matt 4,1-11
Evangeliet på første søndag i fastetiden står skrevet hos evangelisten Matteus i det fjerde kapittel:
1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» 7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Slik lyder hellige evangeliet.
Hvem er du?
Hvem er du?
Hvordan blir det klart for deg hvem du er? Hvordan kommer din dypeste identitet til uttrykk?
Mennesket er et relasjonelt vesen. Helt fra vi er små barn, speiler vi oss i omgivelsene. Det starter med våre nærmeste. Vi søker blikket til de rundt oss.
Etter hvert utvider vi kretsen, og søker bekreftelse utenfor våre umiddelbare omgivelser.
Etter hvert blir spørsmålet om hvem du er, kanskje mer utfordrende:
For, hvordan skiller jeg meg fra den flokken jeg søker trygghet og varme hos?
Hva er det som gjør akkurat meg unik?
Og enda mer krevende: Hva svarer jeg når noen vil tvinge meg til å gi slipp på noe av det som gjør akkurat meg til meg?
Overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen kan gi mange slike utfordringer.
Hvordan står jeg fast i det som er meg?
Hva sier jeg når min identitet trues?
Ja, hvor vender jeg blikket når det å speile meg i flokken eller omgivelsene ikke gir et godt nok svar på hvem jeg er eller vil være?
Hvem er Jesus – del 1?
Dagens bibelfortelling er en fortelling om hvordan Djevelen vil friste Jesus til å gi slipp på den Jesus er.
Djevelen, som også omtales som fristeren eller Satan, stiller noen ganske snedige spørsmål for å sette Jesus på prøve:
Er du Guds sønn ... så si at disse steinene skal bli til brød ...
Er du Guds sønn, så kast deg ned fra tempelmuren i Jerusalem, for englene vil jo uansett redde deg, ikke sant?
Til slutt får Jesus et tilsynelatende uimotståelig tilbud. Han blir ført opp på et høyt fjell og får løfte om all verdens riker og deres herlighet, dersom han bare bøyer kne og tilber Satan.
Hvorfor er det så problematisk?
Hvorfor i all verden sier Jesus nei?
Hvem er Jesus – del 2?
For å skjønne det, må vi spole litt framover i Matteusevangeliet. Til tre helt avgjørende øyeblikk i Jesu liv.
Matt 16: Vik bak meg, Satan!
Først må vi flytte oss helt nord i Galilea, til et sted som heter Cæsarea Filippi.
Matteusevangeliet er nemlig en slags geografitime, der Jesus og disiplene i første del trasker rundt i Galilea og til slutt kommer til reisens nordligste punkt. Her spør Jesus Peter og de andre disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» Det er da Peter svarer at Jesus er den levende Guds sønn. Og på denne bekjennelsen får Peter løfte om å forvalte himmelrikets nøkler.
Men det varer ikke lenge.
Rett etterpå understreker nemlig Jesus at han må dra sørover, til Jerusalem, og at han skal lide mye. At han skal bli slått i hjel, og oppstå på den tredje dag.
Peter, som nettopp har fått rollen som innsiktsfull helt og leder for disippelflokken, vil ikke ha noe av dette lidelsesgreiene.
Og som en slags forløper til Peer Gynt som vil gå utenom bøygen, så tar han Jesus til side og irettesetter ham og sier: ««Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
Da sier Jesus: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall ...»
Jesus gjenkjenner fristelsen til å gi slipp på sin dypeste identitet.
Hva er så denne dypeste identiteten?
Matt 21: Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være ham som kommer i Herrens navn
Vel, akkurat denne identiteten blir tydelig når Jesus kommer til Jerusalem igjen, for første gang siden Djevelen førte ham ut på tempelmuren og ville friste ham til å hoppe utfor.
Neste kommer Jesus nemlig ridende inn mot byen på en eselfole, som en maktesløs konge (Matt 21,1-9).
Det er det vi skal feire på palmesøndag om noen uker.
Det ropes «Hosianna!» for Guds Sønn som kommer ridende mot sin død.
Matt 27,40 Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv.
Men en tredje hendelse disse dagene i Jerusalem er også helt avgjørende for å forstå hvorfor Jesus sier nei når Djevelen frister med all verdens rikdom.
Når Jesus henger på korset ved siden av de to røverne, kommer det noen forbi som rister på hodet og spotter ham. De sier: «Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!»
Men Jesus stiger ikke ned av korset for å frelse seg selv.
Jesus går inn i lidelsen. For vår skyld.
Hvem er Jesus – del 3?
Og da blir det endelig klart for oss hvorfor Jesus sier nei til Djevelens invitasjon til å falle ned og tilbe ham i bytte mot all verdens rikdom og herlighet.
Jesus er ikke kommet for å frelse seg selv.
Jesus er kommet for å motstå alle fristelse og frelse oss.
Deg og meg. Ja, hele verden.
Det er derfor Jesus faste og Jesu fristelser er unike.
Jesus blir prøvet og står imot, slik intet menneske noen gang har maktet.
Han forblir lydig mot kallet til å gjøre Guds gjerning, å elske verden tilbake til Gud.
Hvordan skal vi faste?
Vi speiler oss, for å forstå hvem vi er.
Hvordan skal vi så speile oss i fortellingen om Jesu faste og fristelse, for å forstå hvem vi er og er kalt til å være?
Jesus førti dager med faste og påfølgende fristelse er både ekstrem og unik.
Å leve som kristen handler ikke om å prøve å kopiere Jesus sitt møte med ørken og Djevel her.
Når vi nå går inn i førti dagers fastetid på vei mot påskens kors og oppstandelse, så kalles vi til å gjenfinne vår sanne identitet i lys av fortellingen om Jesu faste og fristelse.
Ikke som heroisk etterligning.
Ikke som fordekt selvforakt, som kommer til uttrykk i selvpining.
Ikke ved å avvise hele ideen om fastetid.
Nøkkelen ligger i å speile seg i Jesu svar på Djevelens siste fristelse, den tredje.
Her kan vi nemlig finne vår sanne identitet. Her kan vi finne svaret på hvem vi er.
Jesus svarer nemlig:
«Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
Hvor finner vi vår sanne identitet?
I dag er det første søndag i faste, men fastetiden startet faktisk på onsdag.
Askeonsdag.
Bibelteksten på askeonsdag var i år hentet fra Salme 61.
Det er en bønn.
Den lyder:
2 Hør mitt rop, Gud,
lytt til min bønn!
3 Fra jordens ende roper jeg til deg
når hjertet mister sin kraft.
Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.
I denne siste setningen finnes inngangen til vår fastetid:
Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.
Å faste er å bli brakt nærmere Ham som har seiret over dødens makt – først på et høyt fjell, stilt overfor all verdens rikdom, og siden på et kors, der all vår synd og skyld ble spikret fast på korsets nakne tre, og til slutt etterlot Han oss en tom grav som et evig håpstegn.
Hvem er du?
Svaret på det spørsmålet viser seg i vår takk og tilbedelse.
Hvem vi takker og tilber viser hvem vi er.
Dit du vender deg for å få hjelp i din dypeste nød, sier noe om hva som er dine mest fundamentale relasjoner.
I denne fastetiden skal vi be om å bli ført opp vår frelses klippe – Jesus Kristus – for å kunne se utover oss selv.
Vi trenger slike utsiktspunkter som er høyere enn oss selv, slik at vi kan se hvem som fortjener vår takk og vår ære.
Slik at vi kan finne vår sanne identitet.
Hvem er du?
Svaret på det avsløres i hvor du vender din takk og tilbedelse.
Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.
Det er bønnen for denne fastetiden.
Og på denne klippen, med denne utsikten, der jeg kan se utover meg selv og kjenne at jeg er båret på ryggen av Jesu offer på korset.
På denne klippen står vi sammen med engler og synger ut med glede:
Guds Sønn har vært her nede, og elsket oss til Gud!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen!