– Troen trenger fellesskap, og fellesskap trives godt rundt et bord med latter, sang og mat, sa Marita Amalie McIntosh da hun åpnet kveldens Fredtunfest, en sosial møteplass for alle generasjoner.
Ordene oppsummerer mye av det som kjennetegner menighetene på Tjøme og Hvasser, lengst ut mot havet i Færder kirkelige fellesråd. Biskop Jan Otto Myrseth var på visitas og fikk møte et lokalsamfunn der kirken spiller en aktiv og samlende rolle.
120 frivillige
Fredtun, som ligger midt i Tjøme sentrum, ble kjøpt av kirken fra KFUK-KFUM i 2012. I dag er bygget fylt med liv hele uken og har blitt en avgjørende brikke i menighetens arbeid.
– Bygget tåler bruk og er blitt en lokal samlingsplass, sier diakon Rune Jæger-Lian.
For noen år siden ble korset som hang på utsiden tatt ned, for å legge lista enda lavere for å komme inn. Det er arbeidet som skjer inne som skal tale høyest.
Menigheten tilbyr et bredt spekter av aktiviteter for alle generasjoner som kor, formiddagstreff, Åpent hus, LEGO-klubb, Lys Våken, Tårnagenter, lederkurs, sorggrupper, brukt- og loppemarked, juletrefest, gudstjenester, småbarnssang, leksehjelp og en ungdsomsklubb som vant Trosopplæringsprisen i 2017 for sitt tiltak Nattkirken. I tillegg besøker de kommunens bo- og omsorgssentre.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nattkirken vant Trosopplæringsprisen i 2017, delt ut på Trosopplæringskonferansen som er Norges største treff for ansatte og frivillige som jobber med menighetsutvikling, barn, unge og trosopplæring. Tilbudet drives fortsatt.
Møteplasser for alle
I Tjøme menighet jobber en liten stab tett sammen, støttet av 120 frivillige, to menighetsråd, et fellesråd og en kommune som ønsker samarbeid.
– Dette gir oss evnen til å snu oss raskt. Da flyktningstrømmen kom, etablerte vi en innvandrerkafé på et par uker. Og da barna begynte å henge utenfor Fredtun, åpnet vi et tilbud for dem, forteller Rune.
Rune, som har vært diakon på Tjøme i 28 år, er god på å engasjere frivillige. Han deler sin filosofi:
– Det finnes kreative, sosiale og praktiske frivillige. Det viktigste er at alle finner sin plass og får være med å forme aktivitetene. Det skaper tilhørighet og fellesskap. Og staben? De skal være de siste som går hjem, mener Rune.
Hvasser – lite, men levende
Etter kommunesammenslåingen med Nøtterøy i 2018, har mange på Tjøme og Hvasser kjent på følelsen av å være "lillebror". Offentlige tjenester er sentralisert, og ytterst på Hvasser er også skolen lagt ned.
– Vi har ikke så mange barn her ute mer. Vi har tre rett oppi bakken her, og to litt lenger borte i svingen...
Menighetsrådet i Hvasser kirke regner opp barna i nærområdet som teller omkring 400 innbyggere. De kjenner alle.
– Vi fyller jo en liten buss inn til skolen på Tjøme, da. Ikke så verst! konkluderer rådet.
Slik har det ikke alltid vært. Menighetrådet på Hvasser har vokst opp i en annen tid og har dype røtter på Hvasser. Foran seg på bordet har rådsmedlem Bente Heilo en lokal historiebok med bilde av seg selv blant mange andre barn på søndagsskolen. Det var den gangen misjonsforeningene var mange på Hvasser, og søndagsskolen og barnemisjonen sto sterkt.
– Det var fint, men det ga seg også utslag i en ganske streng kristendom. Gikk du til alters, måtte du liksom oppføre deg etterpå. Hos enkelte sitter slike holdninger igjen, noe som kan gjøre det vanskelig å gå i kirken, sier Bente.
Stadig på jakt
Menighetsrådet ønsker derimot å vise at kirken er for alle. De er stadig på jakt etter nye måter å invitere inn på. Praten, et tilbud for alle som er hjemme på dagtid, samler allerede 35 besøkende og ti frivillige. Hvasserkveldene, nyttårskonserten, julelunsjen og åpen kirke om sommeren er også populære tilbud.
– Og Hvasser kirke er i topp stand, både ute og inne, takket være godt samarbeid med fellesrådet, sier menighetsrådsleder Pål Syse, som selv er "sokneflyktning" fra Tjøme. Han roser gjengen han jobber med i rådet.
– Vi hadde 27 prosent oppslutning ved siste kirkevalg her på Hvasser. Landsgjennomsnittet var 9 prosent. Det tror vi skyldes at rådsmedlemmer gikk fra postkasse til postkasse og inviterte folk til å stemme, sier Pål.
– Og presten vår – hun får bare skryt! Vi har en alle tiders prest, skyter Bente inn, og håper enda flere også vil komme på gudstjenestene som holdes hver tredje uke på Hvasser.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foran Hvasser kirke. Menighetsrådsleder Pål Syse (f.v.), domprost Sveinung Hansen, rådsmedlem Olga Marie (Tulle) Bøe, biskop Jan Otto Myrseth, rådsmedlemmer Frank Roger Andersen, Trine Øyen og Bente Heilo, kirkeverge Brooke Bakken og sokneprest Tonje Røgeberg.
Presten på bygda
Sokneprest Tonje Røgeberg har blitt en kjent og kjær skikkelse på Tjøme og Hvasser, og trives godt med å være “presten på bygda”.
– Det er fint å møte de samme familiene igjen, både i dåp og begravelse. Både fastboende og hyttefolk har tradisjoner knyttet til kirken, ofte gjennom flere generasjoner, sier hun.
Tonje mener det er avgjørende at staben har kontorer på Tjøme.
– Det er viktig å være tett på der ting skjer og på dem du jobber sammen med, mener hun.
Samarbeid med kommunen
Selv om samfunnet endrer seg og mange funksjoner sentraliseres, er kirken fortsatt svært lokal. Det verdsettes av både ordfører Tom Mello, kommunedirektør Kristin Johannesen Kirsebom og kommunens ansatte innen helse og oppvekst.
Et fast punkt i visitasprogrammet er møte med kommuneledelsen for å utforske samarbeid.
– Kommunen klarer ikke å løse alt alene. Vi må se konkret på hva vi kan gjøre sammen, sa kommunedirektøren.
Anita Archer, kommunalsjef helse og sosial, presenterte Færdertrappa, en helhetlig innsatsmodell fra forebygging til spesialiserte institusjoner. Kirken er allerede inne med tilbud på flere trinn, og kommunen ønsker å synliggjøre dette bedre. Kirkeverge Brooke Bakken er i samtaler om et tettere samarbeid, særlig innen oppvekst.
– Behovene er store, og det er fint at vi alle kan trekke i samme retning. Vi ønsker å være en aktuell kirke i den virkeligheten vi lever i, sier Brooke.
Biskopens oppsummering
Biskop Jan Otto Myrseth deltok under visitasen også på møte med skoleledelsen på Tjøme og med Nasjonalparkforvaltningen og Besøkssenteret på Verdens Ende. Han har gjennom uken latt seg imponere av kirkens arbeid på Tjøme og Hvasser.
– Jeg har møtt en kirke som åpner rom for tro, er til stede midt i menneskers hverdagsliv, og betyr mer for stadig flere. Det er helt i tråd med strategiplanen Kirkemøtet vedtok for noen år siden, sa biskopen i sin oppsummering.
Les hele oppsummeringen i biskopens visitasforedrag – og hvilke utfordringer biskopen gir menighetene videre.
Flere bilder finner du under.
Glimt fra visitasen
