Etnisitet kan defineres som en kollektiv identitet knyttet til et kulturelt fellesskap, basert på antatt felles opphav. Etnisk identitetsdannelse skjer hos den enkelte i et samspill mellom ens egen oppfatning av seg selv (selvtilskrivelse) og andres oppfatning av en selv (andres tilskrivelse).
Fornorskningspolitikken skapte et stigma knyttet til samisk identitet som gjorde at mange ikke lenger ønsket å tilkjennegi samiske tilhørighet, hverken utad eller innad i egen familie. Over 2-3 generasjoner kunne derfor hele lokalsamfunn skifte etnisitet. I dag er det eksempler på motsatte prosesser, der man tar tilbake sin samiske tilhørighet identitet.
Det finnes ingen klar definisjon for hvem som er same, men sameloven angir kriterier for å registrering i Sametingets valgmanntall (tidligere kalt samemanntallet). Her legges både et subjektivt og et objektivt kriterium til grunn for registrering. Man må kunne svare positivt på (1) at man selv oppfatter seg som same og (2) at man selv, eller minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene har hatt samisk som hjemmespråk (hjemmespråket antas her å være en relativt sikker indikator på samisk slektstilhørighet), evt. at en av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre er registrert i manntallet. Forutsetningen for å kunne registreres som i dette manntallet ligger altså i skjæringspunktet mellom slektsmessig tilhørighet, og ens egen oppfatning av seg selv.