Det lulesamiske språkområdet falt allerede i 1859 ut av virkeområdet for den nevnte kongelige resolusjonen som hjemlet bruk av samisk i kirkelivet. I 1994 fastsatte Sør-Hålogaland biskop retningslinjer for bruk av lulesamisk språk i gudstjenestelivet i Divtasvuodna/Tysfjord. Dette vakte en del lokal motstand, men var utvilsomt viktig for å gjenreise lulesamisk som gudstjenestespråk i Den norske kirke.
I det lulesamiske språkområdet er det først og fremst lokalkirken i Divtasvuodna/Tysfjord, og i noen grad Hamarøy som har etablert et kirkelig tjenestetilbud for ivaretakelse av lulesamisk kirkeliv. Lokalkirken i Divtasvuodna/Tysfjord har særskilte forpliktelser overfor lulesamisk kirkeliv som en følge av å tilhøre forvaltningsområdet for lulesamisk språk. Det er naturlig å betrakte lokalkirken i Tysfjord som en egen størrelse i lulesamisk kirkeliv. Det er kun 1 prest i det lulesamiske området som behersker lulesamisk. Vedkommende går av med pensjon i løpet av et par år.
Drag/Helland sokn, Kjøpsvik sokn og Korsnes sokn (Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune):
Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune ble i 2005 innlemmet i forvaltningsområdet for lulesamisk språk. Med dette fikk Drag/Helland, Kjøpsvik og Korsnes menigheter, samt prestetjenesten i disse, særskilte forpliktelser med hensyn til ivaretakelse av lulesamisk språk etter samelovens språkregler. Lulesamisk er et svært truet språk. Som følge av sameloven må soknepresten i Divtasvuodna/Tysfjord ved fast tilsetting ha kompetanse i lulesamisk. Kateketstillingen i Divtasvuodna/Tysfjord ble opprettet i 1997 med særskilt begrunnelse i behovene i lulesamisk kirkeliv (jf SKR 36/96).
Dialog- og forsoningsprosjektet i Nord-Salten:
Dialog- og forsoningsprosjekt i Nord-Salten (2005-2007) er det eneste eksplisitte forsoningsprosjekt i Den norske kirke etter ”forsoningsvedtaket” i Kirkemøtet 1997. Dette har skapt et fokus på lulesamisk kirkeliv også i Hamarøy menighet (jf pkt 5.8).
Sør-Hålogaland bispedømme:
Bispedømmet har ingen stilling for ivaretakelse av samisk kirkeliv på bispedømmekontoret, men en av kontorets rådgivere har ansvar for å følge dette opp som en del av sin stilling. Bispedømmet har hatt en egen samisk arbeidsgruppe siden 2004. Sør-Hålogaland bispedømmeråd signaliserte til departementet i 2008 et behov for en ny stilling tilknyttet bispedømmekontoret for å ivareta kompetanse og spørsmål relatert til samisk kirkeliv. Sør-Hålogaland har i tillegg til lulesamisk befolkning også en sørsamisk, en nordsamisk og en pitesamisk befolkning. Nidaros og Nord-Hålogaland bispedømmer har det helhetskirkelige ansvaret for de to førstnevnte gruppene, noe som nødvendiggjør samordning med disse bispedømmene.
Pitesamisk kirkeliv:
Hele det pitesamiske området ligger i Sør-Hålogaland bispedømme, og bispedømmet har de siste par årene etablert visse kontakter mot pitesamiske miljøer.