Dåp i samisk kirkeliv

Dåpen er en av livets store begivenheter. Vi feirer livet, takker for barnet og tar imot Guds løfte om å være med oss gjennom livet. I mange samiske familier er dåpen også en viktig anledning til å samle slekt og videreføre tradisjoner. Noen velger å døpe barnet på familiens hjemsted, der slekten har sine røtter. Andre feirer dåpen der de bor. Uansett hvor dere bor, kan dere feire dåp med utgangspunkt i familiens språk, tilhørighet og tradisjoner. 

 

Dåp på samiske språk

Den norske kirke har egne dåpsliturgier på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dåpen kan feires på ett av disse språkene eller med flere språk i samme gudstjeneste.  

Dere kan velge språk og form som passer dere. 

• Dåp på nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk
• Dåp med både samisk og norsk
• Dåp der samiske og norske tekster, bønner, salmer og andre liturgiske ledd brukes sammen 

Dere trenger ikke kunne samisk selv for å ta i bruk samisk språk i dåpen. For noen familier er dåpen en anledning til å ta i bruk eller videreføre et språk som tidligere generasjoner har mistet gjennom fornorskningen. 

Selv om presten ikke snakker samisk, kan familie, faddere eller andre bidra med samiske tekster, bønner og salmer. Menigheten kan også undersøke muligheten for å få hjelp fra en samisktalende prest eller andre med språkkompetanse. 

Snakk med menigheten om hvilke muligheter som finnes. Sammen kan dere planlegge en dåp der familiens språk og ønsker får plass. 

 

Samiske dåpstradisjoner

Samiske dåpstradisjoner varierer mellom familier og områder. Noen tradisjoner er knyttet til hjemmedåp og stadfestelse, andre til gudforeldre, klær, sølv og andre gjenstander som følger barnet. 

Mange familier viderefører tradisjoner fra tidligere generasjoner, mens andre skaper sine egne. Det finnes ingen bestemt måte en samisk dåp må feires på. 

Dåpsbarnet kan for eksempel være kledd i gákti/gáppte/gapta, eller i en dåpskjole. I enkelte samiske områder har også komsekuler en plass i tradisjonene knyttet til barnet. 

Slike tradisjoner kan uttrykke tilhørighet, tro og omsorg, og knytte generasjoner til familiens historie. 

 

Gudforeldre/faddere

I mange samiske familier velger man et stort antall gudforeldre/faddere, og de har en viktig plass gjennom hele barnets liv. Mange bruker også ordet gudforeldre (framfor ordet fadder) for å uttrykke den åndelige betydningen av rollen. I Den norske kirke er fadder den formelle betegnelsen, mens gudforeldre i mange samiske familier kan ha en videre betydning. 

 

Hjemmedåp

I deler av Sápmi døpes gjerne barnet hjemme først. Senere stadfestes dåpen i kirka. Da knyttes barnet synlig til menigheten, og dåpen blir markert i menighetens fellesskap. Hjemmedåp er særlig vanlig i indre Finnmark og Nord-Troms. Tradisjonen finnes også i andre samiske områder, men praksisen varierer. Tiden mellom hjemmedåp og stadfestelse i kirka kan variere, fra noen måneder til flere år. 

En hjemmedåp er en fullverdig dåp, og barnet skal ikke døpes på nytt når dåpen senere stadfestes i kirka. Ved hjemmedåp deltar dåpsvitner, ofte personer fra barnets nærmeste familie eller slekt. Spørsmål om dåpsvitner, faddere og registrering avklares med menigheten.

Den norske kirke har en egen godkjent liturgi for samisk hjemmedåp på nordsamisk. 

 

Hvorfor velger noen hjemmedåp?

Tradisjon, at nær slekt kan være med, og ønsket om dåp tidlig etter fødsel er noen av grunnene. For noen gir det ro å ha hjemmedåp i sin egen stue, med kun de aller nærmeste til stede. Stadfestelsen i kirka blir ofte en åpen feiring for storfamilien.

Hjemmedåp er en levende tradisjon i deler av samisk kirkeliv. For familier som ønsker å videreføre denne tradisjonen, kan menigheten gi informasjon om hvordan hjemmedåp og senere stadfestelse kan gjennomføre. 

 

Slik planlegger dere dåp – steg for steg

1. Ta kontakt med din lokale menighet: Si hva dere ønsker: Dåp på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk eller med flere språk. Be om tolk eller medhjelpere ved behov. Dere kan også kontakte menigheten på stedet der dere ønsker dåp, selv om dere bor et annet sted. 
2. Velg form: Snakk med menigheten om hvor og hvordan dere ønsker å feire dåpen. Dersom dere ønsker hjemmedåp som del av familiens samiske tradisjon, kan menigheten veilede dere om dette. 
3. Vær med og bestem innhold: Bibeltekster, Fadervår, salmer, forbønner og velsignelsen kan være på samisk. Menigheten kan lage tospråklig program. Samisk språk kan løftes fram både skriftlig og muntlig. Dere kan også fortelle presten om tradisjoner som er viktige for familien. 
4. Avklar gudforeldre: Det må være minst to gudforeldre/faddere, men det finnes ingen øvre grense. Snakk med menigheten om hvem dere ønsker som gudforeldre/faddere, og hvordan familiens gudforeldretradisjoner kan ivaretas.
5. Praktisk sjekk: Navn på barnet, kontaktinfo, ønsket dato/sted, språkvalg, tekstlesere, evt, tolk – avtal dette i dåpssamtalen dere har med presten i deres lokale menighet.

 

Vanlige spørsmål

Må vi ha samisktalende prest?

Nei. Dere kan bruke samiske språk i dåpen selv om presten ikke snakker samisk. Familie, faddere eller andre kan bidra med tekstlesning, bønner og salmer. Menigheten kan også undersøke muligheten for bistand fra en samisktalende prest. Avklar dette i god tid før dåpen. 

Er hjemmedåp «mindre» enn dåp i kirka?

Nei. En hjemmedåp er en fullverdig kristen dåp. Når dåpen senere stadfestes i kirka, døpes ikke barnet på nytt. Stadfestelsen er en anledning til å markere dåpen i menighetens fellesskap, gjerne sammen med familie, slekt og venner. 

Kan vi kombinere språk?

Ja. Mange velger feks. norsk preken og samiske ledd (bibeltekst, bønn, velsignelse), eller omvendt. Dere kan også velge en gudstjeneste der alt foregår på samisk. Det viktigste er å finne en form som ivaretar familiens språk og ønsker. 

 

Din lokale menighet kan få veiledning og støtte

Det er den lokale menigheten som organiserer alt rundt dåpen. Ved behov kan de få hjelp med språk, innhold eller praktisk gjennomføring av prester for samisk kirkeliv i Den norske kirke. De jobber på tvers av prostier og bispedømmer, og kan også medvirke eller døpe.

Dere trenger ikke selv å finne ut av alle praktiske løsninger. Fortell menigheten hva dere ønsker, så kan den undersøke hvilke ressurser og muligheter som finnes.