Unjárgga gielda, sullii 865 ássiinisguin, lea unna, ovtta girkosuohkana gielda (girkolaš oktasašráđis lea dušše okta girkosuohkan) Unjárgga searvegotti bargovehkii gullet sierra virgesturrodagaiguin suohkanbáhppa, diakona, katekehta, girkoverdde ja girkodulka. Unjárgga girkosuohkanis ii leat fásta bálkáduvvon organista ja láigoha danin organistabálvalusa juohke ipmilbálvalussii, girkolaš doibmii, rohkosbottuide ja eará doaimmaide.
Unjárgga girkosuohkanis/girkolaš oktasašráđis lea lagaš ovttasbargu Deanu girkosuohkaniin/Deanu girkolaš oktasašráđiin ja juogada bargiid singuin, ee. katekehta, diakona ja sámegielat dulka. Deanu suohkana ipmilbálvalusat leat stuorra oassi Unjárgga suohkanbáhpa virggis. Unjárgga girkosuohkana báhppabálvalus ja Deanu girkosuohkan ovttasbarget maiddái guktuid girkosuohkaniid hávdádusaid ektui.
Unjárgga girku Vuonnabađa oarjjábealde lea okta dain hárvves viesuin man duiskkalaččat eai boaldán soađi áiggi. Vuosttaš girkoviessu sis-Várjjagis orru leamen kapealla mii huksejuvvui Selesnjárgii, Mieskavuonna máttabeallái j. 1719-20. Jagis 1746 girkobáiki sirdojuvvui davábeallái vuona. Kapealla gaikojuvvui ja huksejuvvui ođđasit vihahemiin 1747. Dat geavahuvvui dassážii go dálá girku huksejuvvui.
Dálá girkoviessu
Unjárgga girku tevdnii Christian H. Grosch ja huksii dimbbarhuksejeaddji-guovttos Johannes ja D. Olsen. Girku vihahuvvui 17.08.1858. Dat lea ceahkkujuvvon guhkesgirku 250 čohkkánsajiiguin. Lea huksejuvvon davvi/davvinuorttas Mátta/máttaoarjji guvlui. Girku toardna lea huksejuvvon seammá guvlui. Girku koaraseaidni lea njuolgat.
Girku ortnet siste ja girkodávvirat
Stoalpporáiddut ja erohusat robiallodagas dagahit ahte girkolatnja orru dego golmma oassái juhkkojuvvon. Orgelgálleria lea ovdal sisaboahtima, ja koara leahkkasa girkolanja guvlui olles viidodagas. Koaraláhtti lea bajiduvvon girkoláhttis golmmain tráhppacehkiin.
Áltárgovva ja sárdnestuollu leat sirdojuvvon Bierggi boares girkus, ja agi dihtii sáhttá jurddašit ahte gástajuolgi maid boahtá doppe. Áltárgovva lea jagis 1722, «kirkeleksikona» mielde lea dáiddár dovdameahttun, muhto Ávvugirjji (Jubileumsbok) čálli oaivvilda ahte lea sáhka Bergenlaš dáiddáris. Áltárgovvii lea málejuvvon govva eahkedaččain (jáhkkimis ii lean álgoálggus) váldogovva lea birastahtton guvttiin bácciin, Aron ja Johanas Gásttašeaddji. Eahkedašgova vuolábealde lea unnit govva Getsemanes ja Akantusmuorravajus (skurd) siiddus ja vuođus (predella).
Sárdnestuollu lea koararavdda gurutbealde, sisabeassan sakrestiijaseainni čađa. Dat lea guđačiegat ja dasa leat málejuvvon guđa Bergenlačča namat geat skeŋkejedje stuolu Bierggi girkui. Gástajuolgi lea Ávvugirjji (Jubileumsbok) mielde 1600-logus ja leamašan (dahje lea) málejuvvon ala. Maiddái gástajuolgi ja -mugga galgaba leat hui boarrás.
Girkobielluid lea Troandinlaš Lars Rustad leiken jagis 1857, ja orgelregistera mielde lea čieža jienat Vestland-orgel jagis 1972.
Girkogárdi ja biras
Girku sajádat vuonnagáttis bokta fuomášumi. Girku buohta lea stobuš mii lea jáhkkimis Unjárgga boarráseamos visti. Dát sesttojuvvuiga, muhto báhppagárdin boldojuvvui ja ovttas dainna muhtin girkodávvirat maid áimmahušše báhpagárdimis. Girku birrasii lea ráhkaduvvon biillaid orustanbáiki, muhto girkogárdi lea E75: a davábealde veahá oarjjásguvlui.
Unjárgga girkosuohkanis leat dábálaččat guokte ipmilbálvalusa mánnui Unjárgga girku ja Stuorravuona kapealla váldosárdnebáikin. Dasa lassin, erenoamážit dálvit, atnojuvvo maid Vuonnabađa searvegoddevisti sotnabeaivveipmilbálvalusain. Skuvla- ja mánáidgárdeipmilbálvalusat dollojit maiddái searvegoddevisttis. Oktii jagis lea ipmilbálvalus Rissebávtti Tabernakelis.
Gáldu: Nesseby kirke-Norske kirker
Nesseby kommune med sine ca 865 innbyggere er en liten ettsoknskommune (har kun ét sokn i kirkelig fellesråd). Staben i Nesseby menighet utgjøres i ulike stillingsstørrelser av sokneprest, diakon, kateket, kirkeverge og kirketjener, i tillegg til samisk tolk. Nesseby sokn har ikke fast ansatt organist og leier derfor inn organisttjenester til hver gudstjeneste, kirkelig handlinger, andakter og aktuelle arrangementer.
I Nesseby sokn holdes vanligvis 2 gudstjenester per måned med Nesseby kirke og Karlebotn kapell som hovedprekensteder. I tillegg, særskilt om vinteren, brukes også menighetshuset i Varangerbotn til søndagsgudstjeneste. Skole-og barnehagegudstjeneste skjer også på menighetshuset. 1 gang i året feires gudstjeneste på Tabernakelet i Grasbakken.
Nesseby kirke øst for Varangerbotn er en av få bygninger i området som ikke ble brent av tyskerne under krigen. Det første regelrette kirkebygget i indre Varanger ser ut til å ha vært et kapell som ble oppført på Angsnes, sør for Meskefjorden, i 1719–20. I 1746 ble kirkestedet flyttet til nordsiden av fjorden. Kapellet ble tatt ned og gjenoppført med vigsling i 1747. Det stod til dagens kirke ble oppført.Dagens kirkebygg
Nesseby kirke ble tegnet av Christian H. Grosch og oppført av tømmermennene Johannes og D. Olsen. Kirken ble vigslet den 17. august 1858. Det dreier seg om en laftet langkirke med 250 sitteplasser. Orienteringen er fra nord-nordøst til sør-sørvest. Kirken har tårn i førstnevnte retning, og koret er rett avsluttet.
Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingens høyde bidrar til å gi kirkerommet et visst treskipet preg. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Altertavlen og prekestolen er overført fra Kiberg gamle kirke, og gitt alderen er det vel grunn til å tro at det samme er tilfellet for døpefonten. Altertavlen dateres til 1722, og kunstneren er ifølge kirkeleksikonet ukjent, men jubileumsbokens forfatter mener at det dreier seg om et bergensarbeide. Tavlen har et nattverdsbilde (visstnok ikke opprinnelig) i storfeltet omgitt av statuer av Aron og Johannes Døperen. Under nattverdsbildet er et mindre getsemanebilde, og tavlen har akantusskurd på vingene og predellaen.
Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang gjennom sakristiveggen. Den er sekskantet og har påmalt navn på seks bergensborgere som gav stolen til Kiberg-kirken. Døpefonten er ifølge jubileumsboken fra siste del av 1600-tallet og har vært (eller er) overmalt. Også døpefatet og -kannen skal være gamle.
Kirkeklokkene ble støpt av Lars Rustad i Trondheim i 1857, og kirken har ifølge orgelregisteret et syv stemmers Vestlandske-orgel fra 1972.
Kirkegård og omgivelser
Kirkens plassering ved fjorden er spektakulær. Like ved kirken står en stue som går for å være Nessebys eldste bygning. Disse ble altså spart, men prestegården ble brent og med den også enkelte gjenstander fra kirken som var oppbevart der. Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men kirkegården er på nordsiden av E75 litt lenger vest.
Kilde: Nesseby kirke – Norske kirker