Nærmere 50 personer var påmeldt, både fra foreningen, lokalmiljøet, så vel som fra andre deler av Oslo-området. På seminaret ble bedehusbyggingen for 100 år siden satt inn i en bredere kirkehistorisk sammenheng. Bedehuset på Høybråten er Oslos eldste eksisterende bedehus, og det bedehuset som har lengst kontinuerlig virksomhet av alle de 20 bedehusene som gjennom historien har vært i Oslo. På det historiske seminaret ble noen ukjente og spennende sider ved bakgrunnen for bedehusbyggingen, i særlig grad knyttet til påvirkningen fra Treider-vekkelsen, løftet frem.
Den mest omfattende kristne vekkelsen på Østlandet fra slutten av 1800-tallet var Treidervekkelsen. Otto Treider (1856-1928) er kanskje mest kjent som pioner for handelsskolen i Norge, men stod også i spissen for en omfattende og langvarig vekkelse både i Kristiania og på store deler av Østlandet. Han tok initiativ til byggingen av det store Calmeyergaten misjonshus i 1891 som rommet 3000 mennesker og som ble sentrum for vekkelsen. Treidervekkelsen ble en viktig formidler av rosenianismen, en svensk vekkelsestradisjon etter den svenske predikanten Carl Olof Rosenius. Otto Treider ønsket ikke å etablere en egen organisasjon for vekkelsen, han mente det var nok organisasjoner. Det viktigste for ham var personer, ikke organisasjoner. Dermed ble vekkelsen kanalisert inn i ulike sammenhenger og i ulike retninger, fra indremisjonen til pinsebevegelsen.
Det er mye som tyder på at Treidervekkelsen var en viktig bakgrunn for det indremisjonsarbeidet som ble etablert på Høybråten i 1915 og som ti år senere resulterte i byggingen av bedehuset. Otto Treider stod derfor sentralt på det historiske seminaret. Dette kom ikke bare til uttrykk i foredragene, men også gjennom at siste gjenlevende barnebarn og flere av oldebarna til Otto Treider var med på seminaret.
I Treider-vekkelsen ble idealer som lekfolkets frihet og selvstendighet i kirken vektlagt. Dette kom blant annet til uttrykk i fri nattverd, det vil si: nattverd forrettet av lekfolk og ikke av presten. En slik praksis var det også på bedehuset på Høybråten fra starten, en praksis som fortsatte helt frem til omkring 1950. Samtidig førte også bedehusbyggingen til at arbeidet fikk en sterkere tilknytning til den offisielle kirke. Den daværende soknepresten i Østre Aker, Fredrik Oskar Thomassen, var en viktig pådriver i så henseende. Det var også han som innviet bedehuset 14. juni 1925. Det var også på bedehuset den aller første gudstjenesten i det som senere skulle bli Høybråten, Fossum og Stovner menighet ble avholdt. Den fant sted søndag 19. oktober 1930 ved pastor Sigurd Folkestad fra Østre Aker. Det er derfor litt av et historiens sammentreff at jubileumsgudstjenesten for bedehuset blir holdt i Høybråten kirke akkurat på dagen 95 år senere, søndag 19. oktober 2025!
Det første hovedforedraget på seminaret ble holdt av 1. amanuensis Kristin Norseth. Hun tok utgangspunkt i striden mellom presten Johan Storjohann og klokkeren Johannes Jørgensen om rosenianismen i siste halvdel av 1880-tallet. Storjohann var sentral i indremisjonsarbeidet i Kristiania og Jørgensen var en av medarbeiderne til Treider. Det andre hovedforedraget ble holdt av professor Bernt T. Oftestad, som foreleste om Treider-vennene i norsk kirkeliv. I tillegg var det også innlegg fra Nils Terje Lunde fra Normisjon Høybråten og fra Arne J. Eriksen, styreleder i Stiftelsen Oslo lille indremisjon. Stiftelsen var medarrangør av det historiske seminaret.
Treider-vekkelsens sangbok het «Toner fra lovsangsdalen», og den ble også brukt på bedehuset de første årene. På seminaret ble det et gjenhør med flere av sangene fra denne sangboken, gjennom allsang med tonefølge fra Vidar Kristiansen ved flygelet.
Nils Terje Lunde
Bildetekst (personbilde): fra venstre: Bernt T. Oftestad, Kristin Norseth, Nils Terje Lunde, representanter fra Treider-familien og Arne J. Eriksen.
Bildetekst (husbilde): Bedehuset i 1944. Fotograf Holmsen.
