Dette gjelder både prosesjonen, valg av bibeltekster, salmer og musikk og eventuelt tenning av lys. Dessuten kan de være med på å bestemme rammene rundt ekteskapsløftet, overrekkelsen av ringer og forbønnen for ekteparet.
Det er også mulig med kulturelle innslag som understreker ekteparets bakgrunn. All planlegging må skje i samarbeid med prest og organist/kantor. Disse har ansvar for å godkjenne innholdet i seremonien. Hvis den ene part tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, kan biskopen godkjenne at en fra vedkommende trossamfunn deltar ved vigselen.
Pynting av kirkerommet Ofte er det flere vigsler i samme kirke samme dag. På menighetskontoret kan man få oppgitt hvem andre som skal ha bryllup, slik at man kan ta kontakt og snakke om pyntingen. Avtale om tidspunkt for pynting gjøres med ansatte på menighetskontoret.
Ekteparets entré Skikken fra storfamiliesamfunnet med at far kommer opp kirkegulvet for å ”overlevere” sin datter til en ny familie, lever fortsatt. Men stadig oftere ser vi også at ekteparet går inn sammen. Dette er den gamle kirkelige ordningen og et uttrykk for at de to selv kommer til kirken for å ordne det formelle ved å stifte egen familie.
Prosesjon Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen, må dette avklares på forhånd. Det er også anledning til å ha en større prosesjon med forlovere og prest. Prosesjonen skal ende ved alteret. Ektepar og forlovere sitter på egne stoler framme foran alterringen.
Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer ekteparet. De går så først i utgangsprosesjonen, deretter brudepiker og svenner, så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene.
Skriftlesning, salmer og taler Den første delen av vigselen er den spesifikt kirkelige. Etter prosesjon og velkomstord er det en felles salme og/eller solosang før skriftlesning og tale. Familie og venner som ønsker å delta i seremonien, kan for eksempel lese fra Bibelen. Etter talen er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før selve vigselshandlingen.
Ekteskapsløftene Ekteparet kan velge mellom to ulike måter å avlegge ekteskapsløfte på. Den tradisjonelle måten er at presten stiller to spørsmål til hver av ektefolkene og de så svarer ja. Den andre måten er at ektefolkene selv fremsier ekteskapsløftene ved å gjenta etter presten: Jeg tar deg, NN, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.
Ringene Det er mulig for ekteparet å gi hverandre ringer under vigselen. Da skjer overrekkelsen etter at presten har sagt: ”Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet om troskap”. Alternativt kan de gjenta følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap.
Forbønn for brudeparet Forbønnen kommer etter løfteavleggelsen. Ekteparet går fram til alterringen og kneler mens presten legger hånden på hodene deres. I tillegg til presten kan også noen av gjestene være med og be for ekteparet. Det er mulig å velge mellom ulike bønner eller be en bønn som ekteparet selv har vært med på å utforme. I tillegg til bønnene kan det tennes lys og synges en bønnesalme. Etter forbønnen ber alle bønnen Vår Far.
Valg av musikk Organisten har ansvar for å godkjenne musikken som skal brukes ved vigselen. Hvis ekteparet har ønsker om spesiell prosesjonsmusikk eller andre sang-/musikkinnslag, er det viktig å ta kontakt i god tid med organisten. Dette gjelder både godkjenning av musikkinnslag og tidspunkt for øving. Programmet for vielsen må være bestemt og formidlet til organisten senest fire uker før vielsen.