Da Benjamin Hermansen ble drept 26. januar 2001, på Holmlia, ble han drept av en ung mann fra Bøler. En ung mann som hadde vokst opp på Bøler, som ble konfirmert i Bøler kirke og som gikk på Bøler skole. Dette mordet har blitt snakket mye om på Holmlia, men vi på Bøler har blitt kritisert fra ulike hold for å snakke for lite om det. Hva er grunnene til det?
Uansett, vi som arbeider og er frivillige i Bøler kirke, følte oss forpliktet på å markere dette drapet 25 år etter. Den 27. januar 2026 hadde vi et samarbeid med Ragnhild Jakobsen og Jonas Bals, som begge jobber i LO, hvor vi ville undersøke; Hva skjedde for 25 år siden? Hva har vi gjort og gjør vi for å bekjempe de nynazistiske kreftene som var så tydelig til stede i vår bydel? Hva skal vi gjøre slik at disse kreftene ikke får vokse? Ragnhild Jakobsen var i bydelsutvalget og var leder i oppvekstkomiteen på Bøler for 25 år siden. Jonas Bals er historiker og aktiv antifascist.
Mellom 150 -200 mennesker kom til Bøler kirke denne kvelden for å snakke i to timer om det som skjedde. Først var det foredrag, etter det var det åpen mikrofon. Vi avsluttet med å fortelle om fem regler som elevrådene på barneskolene hadde laget, som handler om hvordan vi skal oppføre oss ovenfor hverandre. Det ble en innholdsrik kveld.
Ragnhild Jakobsen fortalte at det fra begynnelsen av 2000-tallet var et aktivt nynazistisk miljø på Nordstand, som også hadde avstikkere til Bøler. Det førte til at det på et tidspunkt var et miljø av ungdommer «uniformert» i nazistiske plagg som gjorde nazitegn. De kunne marsjere i gatene og dele ut løpesedler med et gammelmodig språk som skapte mistanke om at bakmenn bestående av gamle nazister stod bak. Det ble anslått at miljøet av nynazister besto av rundt 30 ungdommer mellom 17-23 år. I dette miljøet ble morderen til Benjamin Hermansen; Joe Erling Jahr rekruttert. En sårbar gutt fra Bøler som i sitt unge liv hadde blitt utsatt for betydelig omsorgssvikt uten at noen hadde grepet inn.
Historikeren Jonas Bals skriver om fascismen og nazismen før under og etter krigen. Han ga eksempler på fascistiske fenomener fra før 2. verdenskrig som er skremmende like ting som skjer nå. Han ga anerkjennelse til den delen av kirken som under krigen tok parti og førte an i åndskampen i løpet av de fem årene. Ikke minst, ga Bals oss eksempler på hvordan kreftene fra 2. verdenskrig har levd videre etter krigen. Hvordan stiller samfunnet og kirken seg til den fascismen og rasismen vi står overfor i dag? Kjenner vi det igjen? Eller fortrenger vi disse kreftene? Hvorfor tar vi ikke til motmæle?
Bals uttrykker at de fascistiske mønstrene har tilspisset seg, og at vi ser dem i hele verden. Sosiale medier spiller en viktig rolle. Som en bråtebrann sprer det seg, hvis en ikke gjør mottiltak. Bals henviste til USA, hvor det nå pågår en reell åndskamp om hva som er sann kristendom i forhold til nettopp disse spørsmålene. Han utfordret kirken til å gå inn i sin tid, slik de gjorde under krigen.
Jeg vil dele denne utfordringen med alle som jobber i kirken. Er vi som kirke tydelige på hva vi mener med rasisme og fascisme? I nettverket Fremtiden bor hos oss håper jeg vi jobber kontinuerlig med dette. Det bør bli noe som hele kirken jobber kontinuerlig med.
Erle Fagermoen
Kapellan/prest i Bøler menighet
Les også:
«Fortellingen om «de andre» er livsfarlig» (ekstern lenke)
– Det er ikke lenge siden det fantes et tydelig politisk prosjekt for å dempe fremmedfrykt, som sa at fellesskapet var større enn frykten, skriver blant andre Holmliadiakon Ann Kathrin Kasbo i et debattinnlegg publisert i Avisa Oslo i forkant av den lokale markeringen av Benjamindagen. Debattinnlegget er signert av BUSH, Antirasistisk senter, Deichman Holmlia, Holmlia kulturhavn, Vær Stolt, Forandringshuset, Holmlia Sportsklubb og Holmlia kirke.
Oslobiskopens appell
– Enten vi er religiøse eller ikke-religiøse har vi alle et ansvar for å bidra til et samfunn preget av rettferdighet, nestekjærlighet og solidaritet, sa Oslobiskop Sunniva Gylver under sin appell ved markeringen av 25-årsdagen for drapet på Benjamin Hermansen.