Skrevet av Annette Riise
Først ut er biskop Anne Lise Ådnøy fra Den norske kirke, og sokneprest, pater Pål Bratbak fra Den katolske kirke som torsdag 2.oktober kl.19.30 skal samtale om hvordan vi forstår «Nikeum» i dag. Professor Joar Haga ved VID vitenskapelige høyskole kommer så torsdag 23.oktober kl.19.30 for å redegjøre for den kirkehistoriske situasjonen rundt Den nikenske trosbekjennelsen. Til sist kommer salmedikter og oversetter Eyvind Skeie torsdag 27.november kl.19.30 for å lose oss gjennom en salmekveld med egne salmer der den kristne troen står i sentrum. Alt med Møteplass for tro og undring, Eigerøy kirkeakademi som arrangør.
Konstantin, keiseren i Romerriket, så på kirken som en viktig og samlende faktor i sitt store imperium, men han så med uro på at kirken sprikte i ulike retninger. Derfor tok han initiativ til konsilet (bispemøtet) og innkalte alle biskopene i et forsøk på å få til en enighet mellom de stridende partene i kirken.
Det første av i alt syv økumeniske konsil ble holdt i byen Nikea, som ligger like sør for datidens Konstantinopel (dagens Istanbul). Konsilet vedtok en «felleserklæring» som ble kalt Den nikenske trosbekjennelsen. Dette løste imidlertid ikke stridighetene i kirken umiddelbart. Uenighetene fortsatte i mange hundre år frem til det store bruddet mellom Vestkirken og Østkirken i 1054.
I dag er Den nikenske trosbekjennelsen det mest brukte bekjennelsesskriftet i den kristne kirken. Men fortsatt brukes «Nikeum» på ulike måter. Det store spørsmålet siden 1054 har vært den såkalte «Filioqe-problematikken». Her har Østkirken og Vestkirken ulike oppfatninger, og nå har Det lutherske verdensforbundet beveget seg i retning av de ortodokse kirkene i den hensikt å berede grunnen for et tettere økumenisk fellesskap.
Det er med andre ord et eldgammelt og spennende tema som står på dagsorden når det i år er 1700 år siden dette viktige dokumentet ble laget. Synes du dette høres spennende ut, og du har lyst til å høre mer, så er arbeidskirken på Eigerøy stedet. Som vanlig blir det også tid til en god prat over et enkelt måltid, og til slutt en kort liturgisk avslutning med lystenning inne i kirkerommet – slik Møteplassene pleier å være.
Varmt velkommen!