Av Jørgen Tore Omdal
26 år som kirkeverge er lang tid. Oppstarten var 1. februar år 2000. Første uke var knallhard; min nabo døde 3. februar, 5. februar dør 4 ungdommer på Slettebø etter å ha kollidert med toget, og til sist 10. februar dør en to dager gammel baby av et vennepar. Da tenkte jeg at jeg blir ikke lenge i denne stillingen, men ting går seg til…
Jeg ønsker derfor å bruke anledningen til å si takk.
Takk til fellesrådet som er konstant, men medlemmene varierer. Åtte fellesrådsperioder med ulike ledere, og over 60 ulike medlemmer, og tre proster.
Takk til Eigersund kommune for et godt samarbeid gjennom alle disse årene.
Seks ordførere og tre rådmenn/kommunedirektører, og en fast leder for økonomiavdelingen.
Takk for alle innspill som har kommet fra privatpersoner opp gjennom årene, selv om ikke alle har latt seg gjennomføre eller det har vært vilje til å gjennomføre dem, takk allikevel.
Så er det slik at mye dreier seg om bygg, eiendom, gravplasser og gravferder, personal og økonomi. Dette kan kanskje virke kjedelig i lengden med det har vært mye krydder i tilværelsen.
Som når gulvet i Egersund kirke åpnes og en hodeskalle ligger der. Snekkeren mener det er en øybu, fordi det var så fine tenner, og at vedkommende sikker bare hadde spist fisk.
Eller når en person ringer for å få bekreftet at ektefellen er død, (for flere år siden) fordi vedkommende er litt nervøs for å treffe ektefellen på byen, da må man trekke på smilebåndet.
Økonomi er som tidligere nevnt en del av bildet, for å vise at situasjonen er vedvarende og gjenkjennelig, vil jeg ta med to små utdrag fra Dalane Tidende fra 1933.
Det er til DT innkommet klage på slåtten på gravplassen:
Selvfølgelig skulle det ikke være noe på en kirkegård som heter slått. – det skulle være en gressplen. Men da må kirkegården fares over med ljå i slutten av mai, juni, juli og august. På budsjettet er det samlet utgift kr 1150,- hvor av graverens lønn er kr 660,-.
Svar i DT:
Der er slått bare en gang om året. Skal det gjøres oftere må der føres op noe mer på budsjettet, da høiet nu er betaling for arbeidet, men det kan en ikke få istand når det slåes 4 ganger.
Jobben som kirkeverge har vært spennende, utfordrende og innholdsrik.
Så nok en gang, takk for 26 fantastiske år, og takk for meg.