Bjølstadkapellet er et laftet kirkebygg fra middelalderen, med unike portal-planker i "Urnes-stil". Kapellet var fra gammelt av en kirke som stod på gården Bjølstad, et par kilometer vest for Heidal kirke.
Bjølstad var fra middelalderen hovedsete for en av adelsslektene i landet, Bratt-ætta, som slo seg ned i Gudbrandsdalen. Kapellet er fra rundt 1531 og viser en overgangs-form mellom stav- og lafte-arkitektur. Kapellet er på Riksantikvarens liste over automatisk fredete kirker. Kapellet er ikke lenger en kirke etter kirkeloven, men er vigslet for kirkelig bruk.
Kapellet er unik, siden de fleste kirkebygg fra middelalderen er stavkirker, og det finnes bare et fåtall laftede kirkebygg igjen fra den tiden. Kapellets inngangsparti har kanskje landets eldste portal-stolper. Portalen har trolig være brukt i tidligere stolpekirke og stavkirke. Utskjæringene i Bjølstadkapellet er dype, flate, og ganske enkle i utførelse. De er mer kantete og flate en f.eks. Urnesportalen. Utskjæringene har likhetstrekk med Jellingsteinene i Danmark som er fra 800-tallet.
I 2024 ble det gjennomført en datering av portalplankene. Plankene ble demontert og gikk gjennom en prosess med fotodendro og radiokarbondatering. Resultatet viser at treet i høyre planke har et spiringstidspunkt noe før år 880 og felt etter år 1014. Det som er oppsiktsvekkende er at venstre planke viser et betydelig senere datering. Her skal spiringstidspunktet for treet være tidligst noe før år 1043 og fellingstidspunkt et sted i perioden 1159 - 1219. Dette har vakt stor oppsikt blant kunsthistorikere, som har uttrykt usikkerhet om dateringen, ettersom denne stilarten forlengst var gått ut av bruk på det tidspunktet.
Portalplankene på Bjølstadkapellet.
Bjølstadkyrkja ble «til overs» da den nye og større Heidalsskyrkja stod ferdig i 1754. Eigeren av Bjølstad gard kjøpte kyrkja, og tok det i bruk som låve rundt 1807. Sakristiet og vindfanget ble revet og fjernet, men de to portalstavane vart stående og senere vernet med et låsbart deksel. I 1820 flyttet Bjølstad-eigaren huset ned på vollen nedenfor garden fordi han trengte tomta til eit stabbur. Der vart "kyrkjelyu" stående som høylåve og lagerhus helt til Heidal Ysteri måtte ha tomta til ny lagerbygning i 1946. Da ble huset tatt ned og lagret i påvente av en mulig gjenoppbygging.
Den gamle Heidalskyrkja «Thabor» brant ned i 1933. Eieren av Bjølstad, Thor Tofte, gav den gamle kirken og det gjenverande utstyret til bygda for at Heidal kunne få seg en midlertidig kirke inntil en ny var reist. Samtidig gav Peder Heringstad tomt slik at den kunne bli plassert nær den nye som skulle bygges. Av flere årsaker ble det ikke noen gjenreising da.
Rundt 1950 ble arkitekt Bredo H. Berntsen kontaket. Det tok tid å få godkjent planene, for det var noe tvil om kva form kirken hadde hatt opprinnelig. Å skaffe penger til arbeidet var heller ikke enkelt men med offentlige tilskudd og private gaver kom finansieringen på plass. I 1956 ble grunnsteinen lagt. En del av bygningen var blitt borte og måtte rekonstrueres, blant annet kor og sakristi. Tømmer og plankar frå gamle hus gjorde fullgod nytte. Koret ble laftet av tømmer fra en stall på Bjølstad. Ytterpanel til sakristiet ble sagd av tilsvarande gammelt. Golvplankane i koret er fra en låve på Søre Harildstad, og det er enda mulig å se merke etter hestesko i de. Til taktekkinga trengdes tusenvis av tre-spon.
Prekestolen er original fra den gamle kirken.
Den opprinnelige altertavlen var borte, og ny altertavle, benker og diverse annet som måtte lages nytt. Det var Mathias Fjerdingren som stod for dette arbeidet, etter teikningar av riksantikvaren. Borgar Hauglid har malt altertavla og tegnet antependiet. Alterduken, med et eineståande vakkert sprang-mønster, er Ella Harlaug mester for. Konsulent Finn Krafft hos Riksantikvaren har rekonstruere den opprinnelige dekoren på den gamle preikestolen. Noe gammel ornamentikk på tømmerveggene har han også fått fram igjen.
Døpefonten er kopi av den som gikk tapt under brannen i gamle Heidal kirke.
Som fin erstatning for den gamle døypefonten som gikk tapt i brannen i Heidal kirke i 1933, lagde Trygve Fjerdingren ein ny, ein kopi av den gamle, også av kleber, etter en skisse som arkitekt Barnet hadde tegnet ved århundreskiftet. Det gamle spiret kom på plass igjen på tårnet, der de to klokkene igjen, etter snart 250 år, kaller folk til gudsteneste, og de omtrent 1000 år gamle portalstavane ønsker velkomen inn i et av de eldste gudshusene i landet.
Den 26. juli 1964 ble Bjølstad kapell vigslet på nytt.