Jeg husker da jeg var liten og var med de voksne på kirkegården, blomstene det var pyntet med var enten dyrket hjemme eller kjøpt på torget eller fra en nabo som dyrket blomster og grønnsaker. De ble revet ifra hverandre med hver sin lille jordklump og pakket i avispapir. Jord hadde vi med hjemmefra, som regel fra løvskogen, eller vi tok jord fra jordkassa eller komposthaugen på kirkegården. Mange plukket blomster fra egen hage eller blomsterenga, disse sto i et syltetøyglass på graven. Den gang som nå var det mange som satte sin ære i å ha et pent gravsted. Men den store forskjellen var at tidligere krevde dette lite ressurser mens det i dag har utviklet seg til den rene industri med alt avfallet dette fører med seg.
Jeg begynte som kirketjener og graver sommeren 1985 og det kan vel sies at jeg har sett utviklingen fra vakre kirkegårder med lite ressursbruk til fortsatt vakre kirkegårder, men med en betydelig skyggeside, nemlig alt avfallet og ressurser på avveie. Normalen den gang var at avfallet havnet utenfor diverse skråninger eller ble brent. Plastpottene var ikke så mange, men de syntes godt der de ble kastet. Etter hvert ble det organisert med noen søppeldunker hvor alt ble kastet i samme dunken. Jeg syntes det var dumt å fylle søppeldunkene med planteavfall og jord. Bedre å kompostere tenkte jeg og det ble bevilget penger til materialer som jeg laget komposteringer av. De besøkende på kirkegården forsto raskt og kastet planteavfall og gamle blomster dit. Prosessen fra grøntavfall til kompost skjer av seg selv, og det tar bare 1 år til komposten er ferdig. Komposten kan brukes på nye graver, blomsterbed eller fylle søkk.
Tidligere ble blomsterpottene sortert ut og lagt i ei kasse på kompostbingen. Pottene ble levert til lokale gartnerier og hobbygartnere. De første lyngplantene kom på slutten av 80-tallet, den gang pyntet de fleste bare med mose og bar, enkelte hadde også en krans som ofte ble brukt i flere år. På julaften var det tent lys på mange graver. Påskeliljene dukket opp på slutten av 90- tallet og som lyngplantene var det først bare noen få som plante den. De fleste ventet og plantet stemor til 17. mai. Etter Kong Olav’s død i 1991 ble det mer vanlig å tenne lys på gravene til andre tider enn bare julaften. Mengden av alt eksploderte på begynnelsen av 2000-tallet, om høsten lyngplanter på de fleste graver, til påske påskeliljer og lys i de fleste anledninger. Hobbygartnere og de lokale smågartneriene ble etter hvert borte. Søppelmengden økte voldsomt og på de fleste kirkegårder ble det organisert avfallsordninger, hvor det meste endte i en stor containersom ble kjørt til et deponi et eller annet sted eller til et forbrenningsanlegg i Sverige. Miljøskadelig avfall i form av batteridrevne LED- lamper eller solcellelykter, de også med LED- lys, kom etter 2010. Slikt avfall hører ikke hjemme i det vanlige avfallet, men det er det fortsatt mange som ikke har fått med seg.
På Hof kirkegård har jeg tilpasset løsninger for avfallet slik at det har vært minst mulig å levere til søppelbilen eller containeren. Den største mengden som mange kaller avfall er det som kan komposteres, grøntavfallet fra kirkegården og litt fra kirka i form av kaffegrut, skrell og skall fra frukt havner i kompostbingen. Kompostbingen har 3 rom med løse bord i front, hvert rom er på ca. 750 liter. Det kastes i det ene og når dette er fullt så flyttes innholdet med greip til det neste. Når det er første er fullt igjen flyttes et midterste til det siste og om omløpstiden er ca. 1 år, så er komposten klar til bruk. Kompostbinge på denne størrelse passer til ca. 150 pyntede graver. En grei måte å beregne volum på ferdig kompost er at 2-3 trillebårer ferskt materiale gir ei trillebår ferdig kompost. Det med kompost kommer til å bli viktigere enn i dag da produkter av torv etter hvert blir faset ut p.g.a. myras evne til å binde co2. Myra har også flomdempende og tørkedempende virkning. Myra gjør rett og slett bedre nytte for seg om den får være i fred. Tenk om vi som jobber på kirkegårdene kunne være med på å lære opp folk i kompostering. De fleste blir forbauset over hvor lett det er, det skjer av seg selv. Løv skal ikke i komposten. Det enkleste her er å kutte det opp ved å kjøre over med plenklipperen om høsten og våren. Da har våre gode medhjelpere, meitemarken, noe å kose seg med og det blir fin gjødsel til plenen.
Tidligere ble blomsterpotter og pottebrett sortert ut og levert til smågartneriene som brukte de på nytt. Etter hvert utkonkurrerte hagesentrene de små og disse opphørte å eksistere. Heldigvis begynte kommunene etter hvert å organisere plastavfall til retur. Det blir mengder med plast på kirkegårdene og dette bør skilles ut og leveres til den kommunale miljøstasjonen. Plast bør resirkuleres og ikke ende i et avfallsdeponi. Etter hvert har det blitt mye fokus på plast som mange dyr spiser med de påfølgende lidelser det medfører. Plast løser seg etter hvert opp i små mikrobiter som skapninger nederst i næringskilden får i seg og de påfølgende konsekvensene kjenner vi ennå ikke rekkevidden av. De fleste sandstrender verden over har fått et nytt innhold, fargerike små biter av plast. Om utviklingen fortsetter så sier de dystre spådommene at verdenshavene snart vil inneholde like mye plast som fisk, hvis fisken overlever.
1 kg plast inneholder like mye energi som 1 liter bensin.
Glass og metall blir det også en dal av på kirkegårdene og dette bør sorteres ut og leveres i den nærmeste glass- og metallcontaineren.
Restavfall som er vanskelig å resirkulere som f. eks. gravlykter, tilsmusset papir og papirposer, oasis, kranser som inneholder annet enn plantemateriale og annet som vi ikke kan kompostere eller gjenvinne bør ende opp i et forbrenningsanlegg og ikke deponi.
Noen tall om avfallsmengder på Hof kirkegård pr. år:
Kirkegården har va 700 gravsteiner her av ca. 550 pyntes.
Restavfall ca. 25 avfallssekker = ca. 2mᶟ
Plastavfall ca. 20 avfallssekker = ca.1,6mᶟ
Glass og metall ca. 5 avfallssekker = ca. 0,4mᶟ
Papp og papir 2-3 avfallssekker = 150-200 liter
Spesialavfall plukket ut av avfallet: ca. 100 batterier og ca. 50 LED-lykter med solcelle batteri
Kompostbart materiale ca. 7-8mᶟ som gir ca. 3mᶟ ferdig kompost.
Inne i kirken sorteres det i kompostbart, papp og papir, restavfall og ikke glem at LED- pærer, lysstoffrør, sparepærer og batterier er spesialavfall. Rester av stearinlys bør samles opp og leveres til f. eks vernede bedrifter som gjenvinner det til f. eks tenn-briketter.
Avfallsordningen på Hof kirkegård fungerer greit og reduserer mengden avfall som ender i deponi eller forbrenning. Det meste gjenvinnes og komposteres.
