Endelig kan vi feire gudstjeneste igjen. 70 stykker kan komme i Åfjord kirke. Det blir også gudstjeneste i Roan og Osen nå på søndag, med nyorganisten James. Vi har gledet oss lenge til begge deler. I Åfjord kirke har vi Astrid på plass 2 dager etter at hun sluttet som organist hos oss. Denne gangen er det som vikar. Jeg gleder meg til det også jeg.
Det har vært mye diskusjoner etter at Norge ble stengt ned rett før påske. Påsken er avlyst, var det mange som ropte. X-åfjordingen Preses Olav Fykse Tveit gikk ut og sa at påsken er ikke avlyst. Han har så rett, så rett. Hver søndag minnes vi den tomme graven, at Jesus har stått opp, at han lever og er sammen med oss i dag. Døden tapte på påskedag.
Derfor har vi prestene på Nord-Fosen blitt enige om at nå på søndag, da feirer vi påskedag selv om vi vet at det er 5. søndag i påsketiden. Vi kommer til synge de jublende påskesalmene, og det skal bugne av blomster på alteret. Vi kommer til å lese om kvinnene ved den tomme graven.Vi feirer at livet vant. Det er ikke et dumt fokus når nesten alle er så lei av nedstengning og avlysning og utsettelse av det meste. Når vi er lei og redde, og tenker at dette går bra, om hverandre.
For de av dere som ikke kommer i noen av kirkene på søndag, her er et par tanker om 5. søndag i påsketiden.
I prekenteksten så hører vi: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
Noe som er veldig lite kan bli veldig stort. Det gjelder Guds rike og det gjelder mye annet også. Det lille koronaviruset som har snudd opp ned på verden i over et år. En som er negativ nok kan ødelegge det meste. Litt uskyldig baksnakking kan ødelegge de fleste av oss. En kommentar som var ment som morsom kan sette begrensinger for et helt liv. Det skal ikke så mye til. Og heldigvis motsatt også. Framsnakke, jeg hadde det som hobby i studietiden - og bør vel egentlig ha det nå også. Hvis det satt noen og snakket stygt om en, så var det veldig artig å legge inn en fin replikk, som: jeg synes at han er grei, flink, morsom, til å stole på, omsorgsfull, og vips så dreide samtalen fullstendig. Og så ble det kollektiv fremsnakking isteden. For sånt er smittsomt, begge veier. Noe lite kan bli veldig stort.
I dag blir disse bildene brukt for å si oss noe viktig om Gud. Det er ikke bare noe viktig, men Jesus sitt hovedprogram. Guds rike. Det Jesus snakket mest om var Guds rike. Mer enn frelse, mer enn syndsforlatelse. Guds rike.
Hva skal jeg sammenligne det med, starter han med. Sennepsfrø og surdeig. Noe lite som skal bli stort, ikke bare skal bli, men som er stort. For Gudsriket er her nå, midt i blant oss, og det er noe som en gang skal komme for fullt når Jesus kommer tilbake. Vi har midlene som trengs for å skape det gode. Og det er vi kalt til å gjøre. Det vi legger igjen av tid, av omtanke, av ressurser, det bærer frukt. Ikke noe krav til hva som er bra nok.
Komme med lite. Vi kan komme med lite og det bærer frukt. I Jesu hender. Da er Guds rike her på Nord-Fosen førstemaihelgen 2021 også.
God helg til dere alle.