Hvem har samisk tilhørighet i din menighet?
Hvis de menighetsanseatte vet at en familie er samisk skal de etterspørre ønsker knyttet til samisk språk, samisk tilhørighet og synliggjøring når de kommer til dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. Mange ganger er det derimot ikke lett å vite hvem som er samer. I alle én til én-samtaler bør menigheten derfor nevne noe om samisk for åpne opp for å snakke om det. Hvis menigheten viser at det samiske er en del av kirka, er det også lettere å få i gang samteler om hvordan folk i menigheten forholder seg til det samiske. Da kan det bli naturlig å snakke om sin samiske tilknytning, for de som ønsker det.
Kanskje vil familien at den samiske tilhørigheten skal vises i vielsen gjennom at deler av liturgien er på samisk? Eller at Fadervår skrives på samisk i agendaen? Vil slektningene at det skal leses en tekst på samisk i begravelsen? Dette kommer ofte ikke fram hvis ikke presten spør om det! Vil kanskje noen nære samiske venner være medliturger, og på denne måten synliggjøre en samisk tilstedeværelse? Det er mange måter å vise at det samiske er like mye verdt som majoritetssamfunnets uttrykksformer.
Over tid får menigheten oversikt over hvem som har hjerte for det samiske, og kan etterhvert bli viktige i arbeidet med samisk kirkeliv. For eksempel vet de kanskje hvilke lokale kristne tradisjoner og trospraksiser som eksisterer.
Dokumentasjon av lokal trospraksis
Menighetsrådenes ansvar » Menighetene i de tre nordligste bispedømmene
Det et mål at menigheter i samiske områder bidrar til å dokumentere lokal trospraksis knyttet til samisk åndelighet og tradisjon i sine områder, som for eksempel vigsel, hjemmedåp, båreandakt, begravelser osv. Dette brukes så aktivt i gudstjenesteliv, diakoni og trosopplæring. (Fra Strategiplan for samisk kirkeliv s. 15)
Samisk kirkeråd og Kirkerdået skal samarbeide med menighetene om å igangsette utviklingsarbeid for å sikre at menigheter bidrar og legger til rette for at samiske familier kan følge sine tradisjoner knyttet til dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. (Fra Strategiplan s. 19)
Møte kunnskap om sitt eget
Menighetene skal sikre at samiske barn og unge i trosopplæringa møter kunnskap om lokale samiskkirkelige tradisjoner, for eksempel ved at dåpstradisjoner, trospraksis og høytider med en særlig betydning for samene synliggjøres og formidles.
I Indre Finnmark prosti kan dette for eksempel handle om at presten og troslæreren er kjent med at man pleier å ha mange faddere og at det å være gudmor eller gudfar knytter dem sterkere til familiens nettverk. Det er heller ikke uvanlig at det er en av gudforeldrene som holder barnet mens det blir døpt. (se Anne Kirsti Kjennes masteroppgave om faddertradisjoner)
Et annet eksempel på hvordan samisk kultur kan ha betydning for konkrete valg i kirken er bruk av kappe eller ikke til konfirmasjonen. I de fleste menigheter i landet er den hvite konfirmantkappa vanlig, som representerer den hvite dåpskjolen. For de samiske barna som derimot ble døpt i kofte, er symbolverdien dermed ikke den samme om en skal ha kappe over kofta. Samtidig har det vært en diskusjon om hvorvidt barnefattigdom er en begrunnelse for at alle har kapper og dermed stiller likt. Saemien Åålmege har løst dette ved å lage kapper som har en samisk utforming og samisk fargespråk. (Fra Strategiplan for Samisk kirkeliv s. 32)
Rutiner for å registrere ønsker om samisk språk
Menighetsrådenes ansvar » Menigheter i tradisjonelt samisk bosettingsområde og bymenigheter med betydelig samisk bosetting
Det er en målsetting at "ansatte har gode rutiner for å registrere ønsker om betjening på samisk språk gjennom dåpssamtaler, konfirmantinnskriving, vigselssamtaler og sørgesamtaler." (Fra Strategiplanen s. 15)
"Menighetene i Den norske kirke som har gode rutiner for å etterspørre om det er ønskelig med samisk språk i forbindelse med for eksempel dåps- eller vigselssamtaler kan være gode forbilder for andre menigheter, og dele kompetanse og praksis for å øke antall menigheter som gjør dette." (Fra Strategiplanen s. 28)