Spørsmål og svar om å jobbe i Den norske kirke

For å jobbe som diakon, kantor, kateket og prest, er det krav om hvilken utdanning du må ha. Det tar mellom tre og fem år å utdanne seg til de ulike «vigslede stillingene», som er fellesbetegnelse på diakon, kantor, kateket og prest. Klikk her for å lese mer om kravene og hvor du kan studere.

For kontorstillinger i for eksempel menighet kan det være nyttig med utdanning innen økonomi, administrasjon, kommunikasjon eller ledelse. For å jobbe som kirkegårdsarbeider, vaktmester eller kirketjener er yrkesfaglige utdanninger relevante, som elektriker, snekker eller anleggsarbeider.  

Dersom du vil bli diakon eller kateket, kan du studere i Oslo eller Tromsø. Kantor kan du bli i Trondheim, Oslo eller Tromsø. For å bli prest kan du studere i Tromsø, Stavanger eller Oslo. 

De øvrige stillingene i kirkene kan man kvalifisere seg til på en rekke høgskoler og universitet, eller videregående skole der stillingen krever fagbrev. 

Den norske kirke tror på Gud, Jesus og Den hellige ånd. I en treenighet hører disse tre sammen, og gir retning for at vi mennesker skal leve et liv i tjeneste for Gud og for andre her på jorda. Den norske kirke er særlig opptatt av at alle mennesker er like mye verdt, og at vi må ta godt vare på jorda vi lever på. 

Les gjerne mer her

Ja, du må normalt være medlem i Den norske kirke, men det kommer an på hvilke arbeidsoppgaver som ligger i stillingen.  

Dersom du ønsker å jobbe i kirken, men ikke er medlem eller er medlem i et annet kristent trosamfunn, kan du søke biskopen om fritak.

Om du er usikker på om du er medlem kan du sjekke dette på kirken.no/minside.

Den norske kyrkja har over tusen kyrkjelydar over heile landet der du kan jobbe!

Du kan òg søke jobb i bispedømet eller Kyrkjerådet. Er du utdanna diakon, kateket, kantor eller prest, er du kvalifisert til å jobbe i Sjømannskyrkja i utlandet og andre lutherske kyrkjer innanfor EØS-området. Prestar kan òg arbeide ved ulike institusjonar, mellom anna i fengselsprest, sjukehusprest eller studentprest. Diakonar kan gjere teneste på sjukehus og studiestader.

Er du klar for å jobbe i kyrkja? Følg med på Nav si side arbeidsplassen.nav.no og jobbsidene på finn.no. Du kan òg ta direkte kontakt med din kyrkjelyd, for å høyre om dei kjenner til ledige stillingar. 

Ønskjer du å jobbe som prest, på bispedømekontoret eller i Kyrkjerådet, er det lurt å følge med på kirkejobb.no. Her kjem òg enkelte stillingar i lokale kyrkjelydar. 

Ellers er det berre å følge med i aviser og på sosiale medier! 

Det vil variere etter hvilken stilling du jobber i og hvor du er ansatt.

De årslønnene som står her, er begynnerlønn, og altså det man er garantert som minimumslønn når man har 0 års ansiennitet. Ansiennitet vil gi høyere minimumslønn. Noen stillinger har også tillegg for kveld og helg.

For prester ansatt i rettssubjektet Den norske kirke (det er her den store majoriteten prester er ansatt):

• Begynnerlønn for kapellan og prostiprest er mellom kr. 618 900-656 800, avhengig av innplassering.
• For sokneprest er begynnerlønna mellom kr. 652 200-751 000, avhengig av innplassering.

For ansatte i kirkelige fellesråd gjelder dette, avhengig av utdanningskrav i stillingen:

• Diakonimedarbeider, menighetspedagog og organist/kirkemusiker eller andre med 3-årig bachelorgrad: Minimum kr. 512 100
• Diakon, menighetspedagog, kateket og organist/kirkemusiker/kantor eller andre med 4-årig utdanning: Minimum kr. 545 300
• Diakon, menighetspedagog, kateket og organist/kirkemusiker/kantor eller andre med 5-årig utdanning: Minimum kr. 571 100
• Diakon, menighetspedagog, kateket og organist/kirkemusiker/kantor eller andre med mastergrad: Minimum kr. 607 700

Administrative stillinger (kontorsekretær, kontorleder, rådgiver o.l.) i kirkelig fellesråd varierer mye, etter ansvar og utdannelse, men kan gå fra 452 500 kr til 607 700 kr. som minimum begynnerlønn, avhengig av utdanningskrav i stillingen.

Praktiske stillinger (kirketjener, gravplassarbeider o.l.) som krever fagbrev eller en bachelorgrad, starter på mellom 452 500-512 100 kr.

Lederstillinger: Ledere med budsjett-, økonomi- og/eller personalansvar har individuell lønnsplassering.

Nye tall kommer etter tarifforhandlinger i juni 2026.

Her kan du lese mer om tariffavtalen og forventet lønn, i oversikt fra Hovedorganisasjonen KA.

Dersom du vil vite meir om korleis det er å jobbe i kyrkja, kan du ta kontakt med kyrkjekontoret der du bur. Du kan òg sende ei melding til kyrkja på Facebook.

Har du spørsmål om studier og utdanning, knytt til det å bli diakon, kantor, kateket eller prest, kan du ta kontakt med ein av studiestadane.

Diakon, kantor, kateket og prest er vigslede stillinger. 

Vigsling er en form for kirkelig innvielse. Det er en festgudstjeneste ledet av biskopen, der man blir bedt for av venner, familie og kollegaer. Man avgir så et vigslingsløfte, der man lover å gjennomføre jobben etter beste evne. Vigslingen skjer bare én gang, og gjelder livet ut.

Symbolet med en hånd med to fingre opp og tommel, ringfinger og lillefinger samlet er et mye brukt tegn i kristen tradisjon.

Ofte kan man se det på ikoner der Jesus eller andre samtidige personer er avbildet, og mange prester bruker symbolet når de lyser velsignelsen. De tre fingrene symboliserer treenigheten – der Gud som Fader, Sønn og Hellig ånd er tre, men allikevel én og samme Gud. De to fingrene er symbol for det som kalles Jesus sine «to naturer». Det vil si at Jesus både er fullt og helt menneske og fullt og helt Gud.

Til sammen blir hånden et symbol på Guds velsignelse.

Å være prest under utdanning, eller PUU, innebærer å bli ansatt i fast prestestilling i menighet eller prosti, mens du fortsatt studerer til å bli prest. Normalt legges det til rette for 40 prosent studier, samtidig som du jobber som prest. Etter endt løp, vil du være fullt kvalifisert til å jobbe som prest.

Les mer om ordningen her.