1. Gravplasstilhørighet
Rett til fri grav har alle som bor i kommunen når de dør. Dette gjelder gravlegging i ny enkeltgrav. Når det festes grav ved siden av en ny grav, blir dette ett gravsted, og det er kun den grav som først tas i bruk, som er fri grav. For boende utenfor kommunen kreves avgift til dekning av faktiske utgifter.
2. Fredningstid og festetid
Fredningstid for kistegraver og urnegraver er 20 år. For den som hadde bopel i kommunen ved dødsfallet, kan det ikke kreves avgift for fri grav før etter fredningsperiodens utløp. For andre kan det kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Etter fredningsperioden kan en grav festes dersom den er holdt i hevd og fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av den enkelte kirkegård/gravlund.
I god tid før fredningstiden/festetiden er ute, skal festeren varsles. Er festeavgift ikke betalt innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til gravferdsmyndigheten. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke av kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd kan velge å verne et gravminne etter at fester ikke lenger vil feste.
3. Feste av grav
En grav skal bare ha én fester. Ved flytting plikter festeren å melde adresseforandring. Ingen kan forhåndsfeste en grav. Når kistegrav tas i bruk, er det anledning til å feste (reservere) en grav ved siden av avdøde. Disse to gravene utgjør da et gravsted. For den reserverte graven kreves det festeavgift. I spesielle situasjoner kan fellesrådet gi anledning til at det festes flere graver.
Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Det er plass til flere urner i en urnegrav.
Ønskes en grav tatt i bruk, må festerens/den ansvarliges samtykke innhentes. Kan slikt samtykke ikke innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Når fester dør, skal dødsboet gi kirkelig fellesråd melding om hvem festet ønskes overført til.
4. Grav og gravminne
Gravplassens ansatte rydder graven etter gravlegging. Tilsåing vil ikke skje før etter at graven har sunket. Det vil bli satt et merke på graven med avdødes navn inntil gravminne kan settes på plass.
Dersom gravminnet skal stå i eller i kanten av den benyttede graven, kan det ikke settes opp før jordmassene i graven har sunket. På grav som er tatt i bruk i vinterhalvåret (1. november – 30. april) kan gravminnet settes opp først etter 1. september. På grav som er tatt i bruk i perioden 1. mai til 31. oktober, kan gravminnet først settes opp etter at telen har gått det påfølgende år.
Tekst, bilde, dekor og symbolbruk skal være sømmelig.
Til gravminnet og fast tilbehør kan det bare brukes materiale som er bestandig og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården/gravlunden.
Forskriftene til gravferdsloven angir maksimumsmål og vekt på gravminner.
Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på kirkegården/ gravlunden. Gravminne skal monteres på anvist plass. Ved nytt gravsted med to graver, plasseres gravminne på den grav som først tas i bruk.
Næringsdrivende kan bare sette opp gravminne på snøfri og telefri bakke.
5. Plantefelt
Foran gravminnet har fester anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnet. Er gravminnet smalere enn 60 cm, er maksimumsbredden på plantefeltet 60 cm. Plantefeltet kan heller ikke stikke lengre fram enn 60 cm fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som går utover plantefeltet. Dersom det ikke er ønskelig med plantefelt, skal hele graven såes til.
Faste dekorgjenstander så som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. må hensettes i plantefeltet. Ved eventuelle skader på disse erstattes dette ikke av kirkelig fellesråd. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Innramming av graven eller deler av den med hekk, stein, jern eller annet materiale er ikke tillatt. Innramming og bruk av plater kan tillates når disse følger terrenget.
6. Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav, og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.
7. Ansvar
Fester av graven er eier av gravminnet og er ansvarlig for dette. Fester av graven retter opp gravminnet når dette er nødvendig (for eksempel etter teleløsning) og er for øvrig ansvarlig for at det ikke er i forfall eller til sjenanse for dem som ferdes på kirkegården/gravlunden eller på noen måte utgjør en fare.
Dersom vedtektene ikke etterkommes, kan gravminnet legges ned eller tas bort. Kirkelig fellesråd er ikke ansvarlig for skader på graver eller gravutstyr med mindre skaden skyldes uaktsomhet fra ansatte på gravplassen. Når nødvendig arbeid skal utføres og av hensyn til mulige skader, ulykker eller fare under arbeid, har gravplassens ansatte anledning til å flytte eller legge ned gravminner i nærheten av grav som skal brukes.
8. Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse fra fellesrådet. Liksyn kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden.
9. Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravplassene, skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.
10. Ro og orden
Kirkegårdsfreden må ikke forstyrres av unødig støy. Kjøring på kirkegården/gravlunden må bare foregå med kirkevergens tillatelse. Sykling er ikke tillatt. Hunder skal leies i bånd.
11. Gravstellavtaler
Ved innbetaling av et nærmere bestemt beløp til en gravstellsavtale vil gravferdsmyndigheten tilby planting og stell av gravstedet. Kontakt kirkevergekontoret for informasjon om ordningen.