Vi har tent lys, for alle som det har blitt holdt gravferd for i vårt sokn det siste året. Og vi har nå hørt fra Lukasevangeliet, om hvordan de fattige, og de som er sultne, de som gråter og de som er utstøtt og hånt er salige. Hvordan de hører hjemme i Guds rike.
Det er en evangelietekst som noen kanskje har hørt før. Den kalles saligprisningene.
Salig er ikke et ord vi bruker så mye i det daglige, men i kirken har ordet slått rot. Det betyr å være fullkommen, full av lykke, eller å være velsignet. I den katolske kirken, hvor helgenene har større plass, må de før de blir helgenkåret bli saligkåret av paven. I luthersk sammenheng har vi ikke noen tradisjon for helgenkåring, men vi har allikevel de vi ser opp til, som Paulus, Martin Luther, Hans Nielsen Hauge, Martin Luther King jr, Bonhoeffer, Cathinka Gullberg og mange andre navn. Å minnes og å ta lærdom av disse menneskenes liv er det ikke noe galt i. De var kristusetterfølgere, og i den grad Kristus ble løftet frem av dem, er det verdt å lære av dem. De skal i luthersk tradisjon ikke tilbes, men de skal minnes og være eksempler til etterfølgelse. De var ikke ufeilbarlige, men allikevel hellige.
Ta Paulus for eksempel, som forfulgte og drepte kristne, frem til han vendte om og ble en viktig person for kirken. Eller Martin Luther, hvor glansbildet av den store reformatoren bleknet betraktelig, da hans stygge antijødiske skrifter ble trukket frem.
Som kirke, skal vi feire og minnes disse helgenene, men vi skal ikke bare lære av deres gode gjerninger, kanskje vi også skal lære av deres feil. Av Paulus kan vi lære om romernes forfølgelse av alt som ikke var statsreligion. Av Luther kan vi lære om kirkens understrømminger av antisemittisme, som preget Luther og mange andre under reformasjonen. Av Judas, som var en av de som lyttet da Jesus forkynte saligprisningene vi nettopp hørte, kan vi lære om tilhørighet og grådighet. Jeg tror vi alle mennesker er både syndere og helgener samtidig.
Dagen i dag er satt av til å minnes helgenene. Og vi har nok alle hørt om noen av disse store viktige helgenene. Men allehelgensdag er ikke bare for å minnes de helgenene som har egne wikipedia-sider, men alle helgenene. Alle de som er syndere og helgener samtidig. Alle de som vi kan lære noe av. Og jeg tror, det er alle mennesker.
Vi har satt av en dag hvert år for å minnes og hedre våre døde, og for å hedre vår sorg og våre minner på godt og vondt. Mange av oss har kommet hit i dag med hjerter som er tunge av sorg, for vi har mistet noen som var viktig for våre liv. Vi har mistet våre helgener.
De som var viktige for oss. De som formet oss, bar oss, og som vi fortsatt bærer med oss i minnet og i hjertet. For noen av oss har det gått tid siden vi sto ved graven. For andre er savnet fortsatt rått og nærværende.
Sorgen ser ulik ut for oss alle – noen bærer den stille, andre må sette ord på den. Noen kjenner takknemlighet, andre mest tomhet. Men uansett hvordan den viser seg, så vitner den om kjærlighet.
I dag har vi tent lys for dem vi har mistet. Et lys for hvert navn, hvert liv, hver historie. Og nå står lysene her, rundt oss. De omringer oss. Kjærligheten omringer oss. Og lyset vitner om at deres liv fortsatt kaster glans inn i våre. Og at de ikke er borte fra Guds hånd, selv om vi ikke lenger kan se dem.
Allehelgensdag minner oss om at vi hører sammen, de som lever og de som har gått foran. Vi står midt i en stor sammenheng, en hellig flokk av mennesker som har trodd, håpet, elsket, tvilt og levd. Og vi får tro at det finnes et fellesskap som er større enn døden, et fellesskap der både de og vi hører hjemme.
Midt i savnet får vi derfor løfte blikket mot håpet.
Mot løftet om at Gud skal føre oss dit hvor mørket er borte, og der alle tårer skal tørkes bort.
I Åpenbaringen skriver Johannes, om den store hvite flokk:
De skal ikke lenger sulte eller tørste,
solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
og vise dem vei til kilder med livets vann,
og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
Ære være Faderen og Sønnen og DHÅ, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.