Vi som skriver denne teksten sammen, er overbevist om det. Den globale oppvarmingen og også naturtapet vi ser i vår tid, skjer på vår vakt. Denne krisen er ikke som andre kriser, men vil få uante konsekvenser om ikke vi handler. Det handler derfor om djerve tiltak, nå.
Vi kan ikke overlate de store avgjørelsene til politikere alene. Næringslivet har et viktig ansvar, det samme har forskningsmiljø og det sivile samfunnet. Ikke minst er religioner og urfolks kunnskap og spiritualitet viktig. Det store flertallet av jordens befolkning, også på møtet her, tilhører en religion eller livssyn. Sammen må vi bringe inn mer helhetlige og langsiktige perspektiver, og etisk refleksjon som utfordrer de mest kortsiktige politiske løsningene.
På klimatoppmøtet i år handler det om å sette planer ut i livet. Landene har levert inn sine planer og flere har skjerpet sine mål, som Norge, som her på møtet har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent før 2030.
Klimaendringene går særlig ut over fattige og marginaliserte i fattige land som knapt har bidratt til uføret vi er inne i. Det kommer også til uttrykk her, blant annet med hjerteskjærende taler fra øystater i Stillehavet, eller Pakistans statsminister direkte fra et svært flomrammet land. Det er et rettferdighetsspørsmål som dette klimamøtet heldigvis har løftet høyere på agendaen. Det handler om at land som Norge med et historisk ansvar for utslipp og økonomiske muskler, har et særlig ansvar for å bidra. I jødisk og kristen tradisjon er nestekjærlighet og rettferdighet solid forankret i fortellinger fra vår tro. I buddhismen handler det om medfølelse og frigjøring; å leve i harmoni med dyr og natur.
- Vi opplever at religiøse stemmer og etiske perspektiver blir lyttet til her på klimatoppmøtet. Både pave Frans og Dalai Lama, og mange fler, utfordrer langt utover sine egne. Klima- og naturkrisen i vår tid har et dystert alvor over seg. Det er noen avgjørende dager og år som ligger foran. For å lykkes må vi alle bidra.
- Vi vil derfor sammen fortsette med å rope høyt om at Norge radikalt må øke takten på sin klimainnsats, både når det gjelder egne utslippsreduksjoner og klimafinansiering til fattige land, særlig på det området som heter "Tap og skade".
- Vi forplikter oss sammen med våre trossamfunn til selv å redusere våre klimafotavtrykk.
- Vi vil fortsette å fortelle igjen og igjen våre håpsfortellinger.
Anne Sender, Det mosaiske trossamfund
Maitreyasíla Jagestad, Buddistforbundet
Ingrid Rosendorf Joys, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn/Den katolske kirke
Einar Tjelle, Den norske kirke